Tusenårsjubileet 2030 – la oss bygge noe som varer

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

I 2030 markerer vi at det er tusen år siden slaget på Stiklestad. Jubileet gir Trøndelag en historisk mulighet til å vise fram landsdelens sentrale rolle i utviklingen av Norge.

Men skal vi lykkes, må vi tenke større enn arrangementer som varer noen dager eller uker. Vi må bruke jubileet til å skape engasjement før 2030, aktivitet gjennom selve jubileumsåret – og noe som lever videre etterpå.

Jeg er enig med reiselivssjef Petra Sestak-Flagestad når hun peker på at Trøndelag må gripe denne muligheten. Vikinghistorien skaper enorm interesse, både i Norge og internasjonalt. Det ser vi ikke minst når Norge skal vise seg fram på den største scenen.

Vi vil gjerne være vikinger

Vi ror under VM. Vi roper «Ro! Ro! Ro!». Vi lar våre fremste idrettsutøvere framstilles som vikinger, med skjold, sverd og langskip. Vi liker bildet av oss selv som etterkommere av et sterkt, modig og sjøfarende folk.

Vikingsymbolene brukes til å skape begeistring, identitet og oppmerksomhet rundt Norge.

Men da bør vi også stille et spørsmål: Hvis vi bruker vikingarven når vi skal vise oss fram for verden, hvorfor følger vi den ikke opp med større kraft hjemme i Trøndelag – der en viktig del av denne historien faktisk hører til?

Mitt forslag er at vi bruker Nasjonaljubileet 2030 som startpunkt for et stort og langsiktig prosjekt:

La oss bygge et vikingskip i Trøndelag.

Ormen Lange og Lade

Vikingtiden var en maritim tid. Skipene var avgjørende for handel, reiser, kulturutveksling, krigføring og utviklingen av kongemakten. Trondheimsfjorden var en hovedferdselsåre, mens Lade var et av landets viktigste maktsentre.

Her finner vi også en av de sterkeste fortellingene i norsk vikinghistorie. I sagatradisjonen fortelles det at kong Olav Tryggvasons berømte kongsskip Ormen Lange ble bygd på Lade.

Fortellingen om Ormen Lange knytter sjøfart, håndverk, teknologi og kongemakt direkte til Trøndelag. Et nytt vikingskip må naturligvis utvikles på et solid faglig og historisk grunnlag, men Ormen Lange og skipsbyggingen på Lade kan være et sterkt historisk utgangspunkt og en viktig inspirasjon.

Dette handler ikke om å lage en karikatur av vikingtiden med hornhjelmer og enkle fortellinger om plyndring. Det handler om å formidle en sammensatt historie om sjøfart, håndverk, teknologi, handel, tro, makt og samfunnsutvikling.

Se hva de har fått til på Nordfjordeid

Vi trenger ikke lete langt etter et godt eksempel. På Nordfjordeid er Myklebustskipet rekonstruert og har fått sitt hjem i det flotte formidlings- og opplevelsessenteret Sagastad.

Der har man klart å gjøre historien levende. Skipet er en del av en større fortelling om mennesker, samfunn, håndverk og sjøfart.

Da Kronprins Haakon og Prins Sverre Magnus besøkte Sagastad og rodde Myklebustskipet, viste det hvilken oppmerksomhet et slikt prosjekt kan skape.

Det handler ikke bare om et skip. Det handler om historie, identitet, stolthet, kunnskapsformidling, reiseliv og verdiskaping.

Hvis Nordfjordeid har klart å skape et slikt kraftsenter rundt Myklebustskipet, bør Trøndelag – med Lade, Nidaros, Trondheimsfjorden og Stiklestad – ha alle forutsetninger for å skape et prosjekt med stor regional, nasjonal og internasjonal betydning.

Bygging før, under og etter 2030

Målet bør ikke nødvendigvis være at skipet står ferdig til jubileumsårets begynnelse. Selve byggingen kan være en viktig del av jubileet – før, under og etter 2030.

I årene fram mot jubileet kan arbeidet starte med forskning, historiske undersøkelser, valg av skipstype, materialer og byggemetoder. Skoler, lærlinger, studenter, håndverkere, forskere og frivillige kan følge prosjektet fra de første tegningene og valget av tømmer.

Under selve jubileumsåret kan byggeplassen være en levende jubileumsarena. Publikum kan møte båtbyggerne, se hvordan bordgangene formes og klinkes sammen, og lære om verktøy, tauverk, seil og navigasjon.

Byggingen kan fortsette også etter 2030. Det er ingen svakhet. Tvert imot kan det være prosjektets store styrke.

Tenk om et barn besøker byggeplassen med skoleklassen før jubileet, kommer tilbake med familien i 2030 og noen år senere er med på sjøsettingen. Da har tusenårsjubileet skapt en forbindelse mellom historie, nåtid og framtid.

Vi bygger ikke bare et skip. Vi bygger kunnskap, håndverkskompetanse, fellesskap og interesse for historien.

Barn og unge må få en sentral rolle

Hva vil vi at barn og unge skal huske fra tusenårsjubileet?

En rekke arrangementer som var over etter noen dager? Eller et stort prosjekt de selv fikk følge og kanskje delta i?

Et vikingskip kan bli et stort, levende klasserom. Elever kan lære om historie, skog og materialbruk, matematikk, geometri, fysikk, håndverk, navigasjon og sjømannskap. De kan møte båtbyggere og håndverkere og se hvordan et stort skip vokser fram.

Da blir historien ikke bare noe man leser om.

Historien blir noe man ser, hører, tar på og deltar i.

På denne måten kan prosjektet skape større interesse for hele tusenårsjubileet og gi barn og unge et sterkere eierskap til Trøndelags og Norges historie.

Et felles løft for Trøndelag

Et prosjekt av denne størrelsen kan ikke være ansvaret til én kommune eller én organisasjon.

Det bør utvikles som et bredt samarbeidsprosjekt mellom privat næringsliv, Trøndelag fylkeskommune, kommunene, staten, museene, forsknings- og kompetansemiljøene og frivilligheten.

Trøndelag har sterke teknologimiljøer, et betydelig maritimt næringsliv, dyktige håndverkere og en stor frivillig sektor. Her ligger en mulighet til å forene historisk kunnskap og tradisjonelt håndverk med moderne forskning, teknologi og formidling.

Næringslivet kan bidra med kapital, kompetanse og prosjektgjennomføring. Fylkeskommunen og kommunene kan bidra med regional forankring og koordinering. Museene og fagmiljøene må sikre den historiske kvaliteten. Frivilligheten kan bidra til aktivitet, deltakelse og eierskap.

Sammen kan vi gjøre dette til mer enn byggingen av et skip. Det kan bli et regionalt utviklingsprosjekt for kultur, læring, håndverk, reiseliv og verdiskaping.

La jubileet få et liv etter 2030

Vi bruker vikingene når Norge skal markedsføres internasjonalt. Vi bruker vikingskip, skjold og roing når vi skal skape lagånd og begeistring.

Da bør vi også bruke tusenårsjubileet til å gjøre denne historien levende på en kunnskapsrik og varig måte.

Trøndelag har historien. Vi har fortellingen om Ormen Lange og Lade. Vi har Nidaros, Trondheimsfjorden og Stiklestad. Vi har fagmiljøene, håndverkstradisjonene, frivilligheten og et næringsliv med stor kompetanse.

Det vi trenger, er viljen til å samle kreftene.

La oss starte arbeidet før 2030. La oss gjøre selve byggingen til en levende del av tusenårsjubileet. Og la oss fortsette etter jubileumsåret, slik at prosjektet skaper interesse, kunnskap og fellesskap over mange år.

Da får Trøndelag ikke bare en jubileumsmarkering. Vi får en historisk reise – og til slutt et vikingskip som kan føre historien videre til nye generasjoner.