Nå må vi alle strekke oss litt lengre

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

For 15 år siden, ble mine venner og kjente på Utøya skutt og drept. Mine nærmeste ble jaget, gjemte seg i dødsfrykt og svømte for livet. I Malvik ble Christopher brutalt revet vekk fra oss.

Det som skjedde 22.juli 2011 var ikke en grusom enkelthendelse fra en gal mann. Det har skjedd før og det har skjedd etter. Alt for mange ganger. Gjerningsmannen sitter fengslet, men det gjør ikke ideene hans.
Nå må vi alle strekke oss litt lengre.
«Aldri mer» handler om å forstå og om å ta ansvar. Lytt og lær – og bruk deretter den stemmen du har, der du kan.

Grensene for hva som er akseptabelt har blitt flyttet på. Denne normaliseringen av farlig tankegods må vi ta på alvor! Nå skriver folk med fullt navn i SOME at gjerningsmannen skulle ha drept flere. PST er bekymret for at unge helt ned i 12-årsalderen radikaliseres. Vi har fått et mye tøffere ytringsklima. Høyreekstremisme vokser fram. Konspirasjonsteorier spres. Terroristen hylles. Vold og hat sprer seg raskt gjennom algoritmer og sosiale medier.
«Terror er endestasjonen i en prosess som starter med ord», skriver AUF-leder og Utøya-overlevende Gaute Bjørstad Skjervø i boka si «Ingenting blir som før».

Terror starter ikke med våpen, det starter med ord. Normalisering av ekstreme ytringer, normalisering av rasisme og høyreekstremisme. I kommentarfelt, i sosiale medier og i hverdagen. Grensene skyves på og gir grobunn til hat, splittelse og vold.

Nå må vi alle strekke oss litt lengre.
Du trenger ikke å bli en aktivist, men strekk deg litt lengre; Snakk med ungene dine om det som skjedde 22.juli, si i mot når noen kommer med fordommer eller «såkalte sannheter» på lunsjrommet, kom med motforestillinger, ikke le med eller snakke bort rasistiske vitser, still spørsmål, utfordre og stå i ubehaget, ikke godta at noen gjemmer seg bak «ytringsfrihet » for å dehumanisere, splitte og sette grupper opp mot hverandre, verne om menneskeverdet, kom med andre historier og perspektiver i den offentlige samtalen eller i de nære hverdagssamtalene.

Hvis alle gjør litt, strekker seg litt lengre, blir det til sammen en dugnad for samfunnet vårt.
Ta vare på hverandre, inkluder og bygg felleskapet stort nok for alle – på den måten skaper vi motstandskraft og robusthet til å stå i mot holdninger og handlinger som forgifter det trygge og gode samfunnet og demokratiet vårt.
«Aldri mer» er ikke bare noe vi sier. Det er noe vi gjør.

Nå må vi alle strekke oss litt lengre.

Mona Staven Lundereng, medlem Malvik Arbeiderlag