Å investere i å avskilte
Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Fritt brukervalg, det høres så fint ut, muligheten for deg som bruker til å velge blant øverste hylle når behovet for hjelp til hverdagen oppstår.
Det males et rosenrødt bilde av at du kan sitte der og velge og vrake fra en tjenestekatalog, der det er dine ønsker som skal ha første prioritet og kommunen skal betale.
I Malvik kommune har flertallet mot Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt sine stemmer vedtatt at dette skal innføres. Ja, etter det innledende utredningsarbeidet anbefalte også kommuneadministrasjonen å avvente at hjemmesykepleien skal konkurranseutsettes og nøye seg med hjemmetjenesten for å se på erfaringene derfra. Administrasjonen fryktet at markedet ikke fantes, og det ser ut til at de fikk rett. Det samme gjelder også Trondheim, en kommune der «markedet» er mye større, men også der sliter de med å få private tilbud.
Når ansatt i hjemmesykepleien og tillitsvalgt i Fagforbundet, Tonje Brissach, i sitt innlegg setter fokus på vedtaket og prosessen peker hun på noen veldig viktige punkt som høyresiden synes å glemme i sin iver etter å privatisere.
Kommunen har allerede mange dyktige ansatte. Ansatte som er stolte over jobben de utfører hver eneste dag for innbyggerne våre som trenger dem. Samtidig føler mange av de samme ansatte en utrygghet når arbeidsoppgaven deres skal settes ut på anbud.
Mellom linjene er det vel heller ikke tvil om at flertallets innlegg i debatten om det frie brukervalget er med å skape et inntrykk av at kvaliteten på arbeidet som gjøres i dag ikke er god.
Det virker også som at flertallet mener konkurranseutsetting gir oss tilgang til en utømmelig kilde med helsepersonell. Det blir ikke flere med helseutdanning av at de som jobber i hjemmesykepleien kommer fra flere arbeidsgivere. Fagmiljøene blir fragmentert og robustheten i tjenesten blir sårbar, selv i en kommune på Malviks størrelse.
La det ikke være noen tvil. Arbeiderpartiet verdsetter våre ansattes innsats stort. Vi er ikke i tvil om at Malvik kommune, ikke bare i hjemmesykepleien, har ansatte som gjør sitt ytterste hver eneste dag og yter gode tjenester til innbyggerne våre.
Samtidig vet vi at med en presset økonomi og økende antall brukere, er det ofte utfordrende hverdager, og at mange føler de ikke får brukt kompetansen sin på en god måte.
I administrasjonen jobber de imidlertid videre med å skape dette frie brukervalget, det er de pålagt så lenge vedtaket fra flertallet med Høyre og FrP i spissen er der. Når vi etterspør hva dette anbudsarbeidet har kostet får vi ingen konkrete svar. Det er ikke ført noe konkret regnskap, men det er et vesentlig tidsforbruk svares det. Men når flertallet utfordres på dette i formannskapet er det ingen interesse for å belyse det faktiske tidsforbruket og derav den konkrete kostnaden. Og det er da et flertall som hevder å føre streng kontroll med kostnadene i kommunen. Dette er et stort paradoks.
Brissach peker på flere alternative områder ressursene kunne vært brukt til. Faglig utvikling er et av dem. I det siste kommunestyremøtet vedtok vi en strategisk kompetanseplan for kommunens ansatte. Denne kan gjerne ses i sammenheng med helsepersonellkommisjonens rapport. Utfordringen i årene framover blir å skaffe nok kompetente ansatte til å ivareta tjenestene.
Mange av de dyktige ansatte som i dag jobber i kommunen vil i løpet av de kommende 10-15 år gå over i pensjonistenes rekker. Da må vi gjøre tiltak som gjør jobben mer attraktiv. Det handler selvsagt om å motivere og gjøre det fristende for ungdom å ta yrkesvalget, men det handler også om å ta godt vare på dem som jobber der i dag og forhåpentligvis skal gjøre det i mange år framover.
Brissach utfordrer politikerne til å bli med på en vakt. Det er en utfordring jeg gjerne tar, for å få innspill og å kjenne på hverdagen til de som jobber i tjenesten. Men samtidig med en åpen erkjennelse om at ikke hvem som helst, i dette tilfellet meg, kan ta jobben. Det er nettopp derfor vi må verdsette og ta vare på den kompetansen de ansatte har.
Å bruke ressursene på faglig utvikling og involvere ansatte i videreutvikling av tjenestene er kjente faktorer som øker motivasjon, eierskap til arbeidsplassen og trygghet i hverdagen.
For det å si nei til konkurranseutsetting er ikke å si at alt er perfekt og ingenting kan forbedres. Men det handler om å sette fagpersonene i stand til å tenke nytt i stedet for å bekymre seg om de har en jobb.
Hvilken dag vi får behov for hjemmesykepleien kan vi nemlig ikke velge fritt. Men den dagen er vi avhengig av at noen kan komme.
Trond Hoseth
Gruppeleder og formannskapsmedlem Malvik Arbeiderparti.
