Hvorfor er formuesskatten særnorsk?
Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
I Norge liker vi å tenke at vi har et rettferdig system. At alle bidrar etter evne og at fellesskapet stiller opp når det trengs.
Det er imidlertid vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Varelageret. Maskinparken. Kjettingen. Eiere som bor i utlandet slipper. For mange norske eiere betyr det at de må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Noen selger. Andre flytter ut.
Tilhengere av formuesskatten hevder ofte at mange vil bli nullskattytere dersom formuesskatten fjernes. Norge har imidlertid allerede en utbytteskatt på 37,84 prosent. Når eiere tar penger ut av selskapet, betaler de derfor som regel betydelig skatt. Formuesskatt betales heller ikke bare av de rikeste. Mange minstepensjonister betaler også formuesskatt, uten å ha annen skattbar inntekt.
Et annet vanlig argument er at Norge har lav kapitalbeskatning sammenlignet med noen andre land, ifølge OECDs statistikk over beskatning av formue. Fakta er imidlertid at denne statistikken omfatter langt mer enn formuesskatt. Her inngår også eiendomsskatter, som er vanlige i mange land. Forskjellen er at eiendomsskatt betales av vanlige boligeiere, mens den norske formuesskatten rammer norske eiere av bedrifter og arbeidsplasser. De to skattene påvirker dermed verdiskaping og næringsliv på helt forskjellige måter. OECD anbefaler for øvrig Norge å kutte i formuesskatten.
Vi etterlyser like konkurransevilkår som i våre nordiske naboland. Sverige, Finland og Danmark har avviklet formuesskatten. En svensk bedriftseier trenger ikke å ta penger ut av selskapet hvert år for å betale skatt på verdier som fortsatt står investert i virksomheten. Det må en norsk eier. Konsekvensene blir stadig tydeligere. På få år har andelen av Norges største formuer som kontrolleres fra utlandet økt fra 24 prosent til 51,5 prosent.
Formuesskatten er svært liten for staten – den utgjør bare 1,5 prosent av statens inntekter. Den kan derfor fjernes med et pennestrøk, dersom viljen er til stede. Enten fortsetter vi med et system som skyver eierskap og beslutninger ut av landet, eller så endrer vi kurs og styrker grunnlaget for norsk verdiskaping.
