Drosjesviket til Arbeiderpartiet – også i Malvik

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Den 20. desember 2025 skrev stortingsrepresentant Anniken Refseth fra Arbeiderpartiet i Malviknytt at «ingen skal tjene penger på å utnytte arbeidsfolk».

Det er en god setning. Den kunne vært hentet rett ut av drosjenæringens virkelighet.

For det er nettopp dette drosjesaken handler om: arbeidsfolk som presses av multinasjonale appselskaper med ikke-bærekraftige priser, seriøse aktører som taper mot useriøse, svart økonomi, et voksende løsarbeidersamfunn, sosial dumping og en næring der det er blitt vanskeligere å følge pengene fra kunden, via appen, til bilen, sjåføren, drosjeselskapet og staten.

Refseth skrev også at Høyre og Fremskrittspartiet har svekket regelverket i troen på at markedet skulle regulere seg selv. Hun pekte selv på drosjenæringen som eksempel, og skrev at dereguleringen har ført til overetablering, knallhard priskonkurranse og sjåfører som presses til lengre dager for lavere inntekt.

Alt dette er riktig.

Problemet er hva Arbeiderpartiet gjør når ordene skal omsettes til handling.

Anniken Refseth var saksordfører da Stortinget nylig behandlet Senterpartiets forslag om å få satt i kraft de sentrale kontrollbestemmelsene i Lovvedtak 133 fra juni i fjor.

Stortinget hadde allerede vedtatt at bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i drosjens kontrollutrustning, og at kontrollutrustningen skal ha fast tilknytning til bilen. Likevel lot regjeringen disse kontrollbestemmelsene bli liggende igjen ved ikrafttredelsen, og sendte
dem inn i et nytt utrednings- og høringsløp. På godt norsk betyr det at regjeringen trenerer kravet om at appbestilling og betaling skal registreres automatisk i drosjens kassaapparat/taksameter.

Hvorfor?

Dette er nemlig helt avgjørende for å kunne kontrollere korrekt prisberegning, betaling, kvittering, skatt, merverdiavgift, inntekt, privat bruk av næringsbil og ansvar. Uten et slikt kontrollspor blir det tilnærmet umulig å avdekke svart økonomi, trygdejuks, sosial dumping, ulovlig prising og useriøs drift.

Dette vet Arbeiderpartiet. Dette vet Refseth.

Likevel valgte hun og resten av Arbeiderpartiet å stemme mot Senterpartiets forslag. Ikke alene, men sammen med Høyre og Fremskrittspartiet – de samme partiene Arbeiderpartiet selv bebreider for frislippet og elendigheten i drosjenæringen.

Det er et eklatant eksempel på politisk hykleri.

For Arbeiderpartiet kan ikke på den ene siden skrive at ingen skal tjene penger på å utnytte arbeidsfolk, og på den andre siden stemme mot kontrolltiltakene som trengs for å hindre nettopp dette i drosjenæringen.

Arbeiderpartiet kan ikke si at partiet vil følge pengestrømmen fra kunde til lønnsmottaker, og samtidig godta en appmodell der bestilling, pris og betaling skjer uten automatisk registrering i drosjens kontrollutrustning.

Drosje er ikke en vanlig forbrukertjeneste. Drosje er en del av samfunnets transportberedskap. Næringen frakter pasienter, eldre, skoleelever, rullestolbrukere, blinde og mennesker uten andre reelle transportalternativer. Kvinner skal kunne sette seg alene inn i en drosje sent på kvelden og stole
på at systemet bak bilen er seriøst. Sjåfører skal kunne leve av arbeidet sitt.

Drosjefrislippet til Høyre og Fremskrittspartiet handler derfor ikke bare om for mange biler og dårligere arbeidsvilkår. Det handler også om svart økonomi, skatte- og avgiftsunndragelser, dop- og våpentransport, vold, seksuelle overgrep og en næring der kontrollen ikke lenger henger med der folk faktisk møter drosjen: på gata, i appen og i bilen.

Arbeiderpartiet lovet før valget i 2021 å rydde opp etter drosjefrislippet innen 100 dager. Det løftet var riktig. Mange i næringen trodde på det.

Nå må Arbeiderpartiet forklare hvorfor partiet, med Anniken Refseth som saksordfører, valgte å stemme sammen med Høyre og Fremskrittspartiet mot et forslag som skulle gi reell kontroll med appmarkedet.

Dette handler ikke om fine formuleringer i lokalavisa.

Det handler om politisk ansvar.

Hvis Arbeiderpartiet mener alvor med kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, må partiet også mene alvor når Stortinget faktisk har mulighet til å rydde opp.

Det holder ikke å si at ingen skal tjene penger på å utnytte arbeidsfolk.
Man må stemme deretter.