Er FrP Rasistisk?

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Så lenge partiet ikke aktivt deltar og har fokus på anti-rasistisk arbeid, må svaret bli et rungende ja fra min side. Det finnes ingen andre som til de grader gjennom gjerning og ord, eller mangel på sådan, fremmer denne type tankegang – uten å nevne selve ordet. At partiet etter siste skandale lover opprydding og non-toleranse har vi sett og hørt før. Det ryddes bare hver gang svineriet kommer til overflaten og offentligheten får kjennskap til hva slags tankegods man lar vokse fritt i visse kretser.

Tiden er overmoden for at samfunnet forlanger at FrP i langt større grad viser en aktiv holdning til anti-rasistisk arbeid. Vi må kunne føle sikkerhet for at partiets fremste tillitsvalgte og ansatte har en gjennomtenkt holdning til problematikken, og ikke minst at det er ærlig ment. Vi snakker tross alt om et parti som meningsmålinger hevder skal være landets største og at partiet som en naturlig følge av dette forlanger statsministeren i en eventuell borgerlig regjering.

Frp har all rett til å mene hva de vil om bærekraftig innvandring og i hvilken grad vi har lykkes med integrering. Språkopplæring og deltagelse i arbeidslivet er momenter jeg mer enn gjerne diskuterer med FrP`ere. Det er heller ikke rasistisk å snakke åpent om det flere opplever som kulturelle og religiøse utfordringer i møte med våre nye landsmenn. Det blir likevel for drøyt når hudfarge og geografisk opprinnelse brukes av politikere for å rangere menneskelige kvaliteter og om de er i besittelse av ressurser det norske samfunnet kan dra nytte av.

Etter Utøya-terroren satt et helt folk lammet av sorg og forferdelse. Dette måtte være en gal mans verk, ensom og desperat etter å kunne stå i verdens søkelys en stakket stund med sitt grusomme manifest. Var vårt oppgjør med den slags godt nok, kunne vi gått dypere og breiere inn i materien? Den politiske  anstendigheten stoppet oss, vi nektet å tro at Behrings anskuelse om hvitt europeisk overherredømme skulle få gjenklang hverken hos uorganiserte grupper eller i politiske partier i Norge eller i andre demokratiske land. Vi gjorde en fatal og kanskje uopprettelig feil ved å ikke se de tydelige tegnene til politisk og moralsk forfall. Vi så heller ikke de første tegn til en etter hvert stadig mer synlig politisk deling av Europa. Retter man blikket mot USA blir bildet anda mer tragisk. Det USA vi en gang mente vi kjente er revet i stykker. Politiske institusjoner, grunnlov og det uavhengige rettsvesen blir daglig utfordret. Det amerikanske samfunnet er så to-delt at det vil ta 10-år før det blir funksjonelt igjen – om det noen gang blir det. Ekstreme høyrekrefter, kristen nasjonalisme og rasisme tvinger USA i knestående.

De samme kreftene lever i beste velgående i vårt eget land. Vi kan ikke tillate at det samme skjer i Norge. Denne kampen må starte omgående. Jeg ser ikke at det er noen andre enn Arbeiderpartiet som kan føre an i denne kampen. Partiet har den styrke og menneskelige kapital som er nødvendig. Partiet må likevel erkjenne at det finnes svakheter og utfordringer ved velferdssamfunnet partiet har bygd opp siden 2 VK. Dette må vi være åpne om. Det holder ikke å gå i forsvar. Dette er ikke en kamp med innlagt pause og hvile i  garderoben! Jeg har både forventninger til og tro på at Arbeiderpartiet tar dette på alvor.

Bernt Ole Ravlum ( AP )

Mostadmark