Strømmarkedet vi ikke forstår – og prisen vi alle betaler

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Strømmarkedet skulle være effektivt og gi oss rimelig kraft. For mange i Malvik oppleves det nå motsatt: uforutsigbart, uforståelig – og dyrt.

Når selv eksperter sliter med å forklare hvordan strømprisene dannes, bør det ringe en bjelle. Strøm er ikke en luksusvare. Det er en grunnleggende del av hverdagen, både for innbyggere, kommune og næringsliv.

Malvik kommune har et driftsbudsjett på rundt 1,27 milliarder kroner. Når strømprisene øker, betyr det mindre handlingsrom og tøffere prioriteringer – særlig innen helse og omsorg. Samtidig merker folk flest det direkte i egen økonomi.

I Midt-Norge har vi sett strømpriser på rundt 1 til 1,3 kroner per kilowattime i snitt, og enkelte dager opp mot 2 kroner. Strømstøtten demper noe for husholdningene fram til 1. september, men næringslivet får ingen tilsvarende hjelp. Dermed flyttes kostnadene videre – til varer, tjenester og til slutt til oss alle.

Resultatet er høyere priser, økt inflasjon og press på renta. Strømprisen stopper ikke i sikringsskapet. Den sprer seg i hele økonomien.

Dette er ikke natur. Det er politikk. Utenlandskabler, markedskobling til Europa og dagens prissystem er vedtatt av norske politikere. Da kan ikke ansvaret skyves over på “markedet” når konsekvensene blir krevende.

Det er heller ikke til å komme bort fra at flere partier har bidratt til utviklingen – også partier som i dag er kritiske. Det gjør ikke situasjonen bedre, men det gjør det enda viktigere at noen nå tar ansvar.

Det mest alvorlige er likevel tilliten. Når folk ikke forstår systemet, og samtidig opplever stadig høyere kostnader, svekkes tilliten til både politikk og forvaltning.

Strøm har vært et av Norges største fortrinn. Nå oppleves det for mange som en belastning – også i Malvik.

Dette handler ikke om teknikk. Det handler om politiske valg.

Og om politisk ansvar