Malviknytt
5 minutter lesetid

Hvordan vil vi ha det når vi blir gamle i Malvik?

Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

I det siste har vi fått tydelige beskrivelser av hva som er i ferd med å skje i eldreomsorgen.

Flere eldre.

Flere med demens.

Færre ansatte.

Økende press på tjenestene.

Dette er ikke framtidsbilder lenger. Det er utvikling som allerede er i gang.

Når vi samtidig vet at behovet for omsorgsplasser og tjenester vil øke kraftig fram mot 2030 og videre mot 2050, blir det tydelig at dette ikke bare handler om helse og omsorg.

Det handler om hvordan vi planlegger samfunnet vårt.

Bolig er en del av løsningen

Mange av oss ønsker det samme når vi blir eldre:

Å bo trygt.

Å klare oss selv så lenge som mulig.

Å ha mennesker rundt oss.

Men det forutsetter at boligen og omgivelsene fungerer.

Eldre som bor i sentrumsnære, tilrettelagte boliger klarer seg ofte lenger med mindre hjelp.

Eldre som blir boende for lenge i eneboliger med avstander og trapper, får ofte større behov – tidligere.

Dette er ikke bare et spørsmål om trivsel.

Det er også et spørsmål om kapasitet og økonomi i kommunen.

For når behovene øker raskere enn ressursene, må vi tenke nytt.

Hvor vi bygger, betyr alt

Malvik har allerede pekt ut en klok retning:

Utvikling skal skje i områder med god tilgjengelighet, nærhet til tjenester og mindre behov for bil.

Dette er særlig viktig for eldre.

Derfor er det naturlig å løfte fram områder der hverdagen faktisk fungerer – også når helsa svikter litt.

I den sammenheng er det interessant at Hommelvik Pensjonistforening har pekt på den gamle skoletomta i Hommelvik som et egnet område for framtidige eldreboliger.

Det er et konkret forslag som treffer godt:

Sentralt.

Nært tjenester.

Mulighet for fellesskap.

Samtidig er det viktig å utvikle gode løsninger også på Vikhammer, og å stille tydelige krav til hvordan eldreboliger på Sveberg skal fungere i praksis.

Verdighet i hverdagen

Eldreomsorg handler ikke bare om hjelp når vi blir syke.

Det handler om livet mellom behovene:

Å kunne gå ut døra.

Møte folk.

Føle seg trygg.

Være en del av noe.

Når dette fungerer, kan mange klare seg selv lenger.

Når det ikke fungerer, øker behovet for hjelp raskt.

Derfor er dette også god økonomi.

Men først og fremst er det god omsorg.

Et valg vi tar nå

Malvik har kunnskapen.

Utviklingen er kjent.

Nå må vi ta valgene i tide.

For dette handler til syvende og sist om noe veldig nært:

Hvordan vi selv – og de vi er glade i – skal ha det når vi blir gamle.

Det er et valg vi ikke bør utsette.