Gummigranulaten skal bort, men hvem skal betale?
Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Malvik kommune står foran et viktig og nødvendig miljøløft: utfasing av gummigranulat fra kommunens kunstgressbaner. Som mange kjenner til, er gummigranulat en betydelig kilde til mikroplast i naturen, og både forskere og myndigheter har i flere år pekt på behovet for bedre løsninger. At kommunen ønsker å ta grep, er positivt. Spørsmålet er hvem som skal ta regningen.
I dag signaliseres det at idretten selv må bidra økonomisk i dette arbeidet. Dette betyr i praksis at lokale idrettslag – som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats – skal være med på å finansiere et miljøtiltak som i hovedsak kommer hele samfunnet til gode. Er det rimelig?
For mange idrettslag i Malvik er økonomien allerede presset. Treningsavgifter og medlemskontingenter har steget jevnt de siste årene, mye på grunn av økte driftskostnader. Mange foreldre kjenner på at det er dyrt å la barna delta i organisert idrett. For familier med lav eller middels inntekt er terskelen allerede høy. Dersom idrettslagene nå må dekke store deler av utskiftingen av kunstgresset, kan konsekvensen bli enda høyere kontingenter. Det vil ramme de som har minst hardest – og i verste fall skyve barn og unge ut av fellesskapet.
Da 2026 budsjettet ble vedtatt i desember, var det full enighet mellom alle parti om at prinsippet om gratis hall og baneleie for barn og ungdom skal videreføres. Krav om å dekke en halv million av kostnadene for utskifting av gummigranulat, bryter etter SV sitt syn helt klart med dette gratisprinsippet. I formannskapet på tirsdag kommer derfor SV legge frem ett endringsforslag til saken slik at frivilligheten sitt bidrag til dette tiltaket blir kr 0,-.
Idretten er en av de viktigste inkluderingsarenaene vi har. Den bygger vennskap, helse og tilhørighet. Når et samlet kommunestyre vedtar at idretten ikke skal betale, så forventer vi at administrasjonen følger opp dette. Idrettslagene er allerede i en krevende situasjon for å samle nok dugnadsinnsats til å drive all den fine aktiviteten. En stor mengde salgsdugnader på toppen av den store dugnadsinnsatsen, kan utløse en negativ utvikling som i verste fall utraderer hele idrettslaget.
Kommunedirektøren må forstå at kun gratis er gratis, hvis ikke risikerer vi at idrett blir en aktivitet for de få – ikke for alle.
Det kan ikke vi i SV akseptere!
