Skogen i Malvik – mer enn trær
Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
I Malvik er nesten tre firedeler av landarealet vårt dekket av skog. Det er mye, og det er lett å ta dette for gitt. Men bak de grønne flatene på kartet skjuler det seg naturverdier som er både sjeldne, viktige – og under økende press. Som lokalpolitikere i Miljøpartiet de Grønne mener vi det er avgjørende at denne kunnskapen får større plass i kommunens arealpolitikk.
Men all skog er ikke lik. I Malvik har vi også mye skog som er ekstra verdifull. Rundt en fjerdedel av skogen vår er etablert før 1940 og har ikke vært flatehogd på minst 85 år, kanskje aldri. Dette er skog som har fått utvikle seg over lang tid, med gamle trær, døde stammer, variert vegetasjon og stabile økologiske forhold. Dette gjør Malvik til en kommune med et stort ansvar for å ta vare på disse naturverdiene.
Dette er ikke lokale definisjoner eller politiske påfunn. Begrepene bygger på nasjonale kart og metoder utviklet på forespørsel av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, nettopp for å gi kommuner et bedre kunnskapsgrunnlag i arealplanleggingen.
Gammel skog er viktig langt utover det estetiske, den er helt avgjørende for det biologiske mangfoldet. Mange arter, inkludert flere rødlistede, er avhengige av slike områder for å overleve. Det gjelder blant annet sopp, lav, insekter, fugler og smådyr som trenger gamle trær, hulrom og død ved. Når gammel skog forsvinner, forsvinner også leveområdene deres – ofte for godt. Nyplantet skog kan ikke erstatte dette på mange tiår, i noen tilfeller hundre år.
Skogen spiller også en viktig rolle i klimaarbeidet. Gammel skog lagrer store mengder karbon, både i trærne og i jorda. Gjennom hogst skaffer skogen oss råstoff og byggematerialer som erstatter mer forurensende materialer. Når skog bygges ned eller hogges hardt, slippes mye av dette karbonet ut i atmosfæren. Å bevare eksisterende skog er derfor noe av det mest effektive vi kan gjøre lokalt for klimaet.
I tillegg gir skogen oss mange goder i hverdagen. Den demper flom, holder på vann i landskapet og reduserer risikoen for erosjon og skred. Skogen renser luft og vann, og gir oss stille og tilgjengelige områder for friluftsliv, lek og rekreasjon – noe mange av oss bruker jevnlig, året rundt.
Samtidig vet vi at deler av denne verdifulle skogen er under press. Av det totale arealet som allerede er planlagt nedbygd i Malvik, utgjør eldre skog som ikke har vært flatehogd rundt 8 prosent. Det betyr at vi risikerer å bygge ned noe av den mest verdifulle naturen vi har – ofte litt etter litt, uten at konsekvensene alltid synlige med en gang.
Derfor er vern av verdifull skog et helt sentralt virkemiddel, og her har MDG levert konkrete resultater også nasjonalt. Ekstra midler til skogvern, og særlig til ordningen med frivillig vern, er en av MDGs seiere i årets statsbudsjett. Det gir nye muligheter også for Malvik. Frivillig vern gjør det mulig for skogeiere å få erstatning for å ta vare på skog med høye naturverdier, samtidig som samfunnet sikrer langsiktig vern av viktig natur. Dette er en løsning som kombinerer naturhensyn, rettferdighet og forutsigbarhet.
Her i Malvik har MDG fått flertall for at kommunen skal jobbe for at de som eier skog er kjent med ordningen med frivillig vern. Dette er fordi kommunen også har en viktig rolle i å bidra til at aktuelle områder identifiseres og løftes fram i dialog med grunneiere og staten.
Utvikling og vern er ikke motsetninger. Det som planlegges mest i Malvik i dag er næringsformål og boligbygging, og dette trenger vi. Men hvor og hvordan vi bygger, betyr alt. Fortetting, bruk av allerede utbygde områder og smartere arealbruk gir rom for utvikling uten at vi må ofre verdifull skog og sårbare naturområder.
Skogen i Malvik er en del av vår felles arv. Den er bygget opp over generasjoner, men kan forsvinne raskt dersom vi ikke tar kloke valg. Med den kunnskapen vi har nå – og med bedre nasjonale virkemidler på plass – har vi både mulighet og ansvar for å sikre at også framtidige malvikinger får oppleve levende skog, rikt biologisk mangfold og natur som fungerer.
