11 millioner i overskudd, på bekostning av hva?
Kommunedirektøren i Malvik la i formannskapsmøtet 10.02.26 fram det foreløpige resultatet for 2025. Der fikk vi vite at kommunen har snudd et merforbruk på 54 millioner kroner i 2023 til et mindreforbruk på 11 millioner i 2025. Alle virksomheter leverer grønne tall, og Malvik kommune er igjen i overskudd.
Utdanningsforbundet Malvik er glade for at kommunen ikke lenger går med underskudd. Samtidig må vi stille spørsmålet: På bekostning av hva?
Barn, unge og ansatte merker de økonomiske prioriteringene hver eneste dag. En grunnbemanning under minimumsnormen får direkte og merkbare konsekvenser. Selv bemanning på minimumsnivået i barnehager og skoler, fører til store barne- og elevgrupper, mindre tid til den enkelte og økt belastning på de ansatte.
Vi ser at tidlig innsats i praksis blir noe det snakkes om, men som i for liten grad gjennomføres. Når det ikke finnes nok voksne til å fange opp behov tidlig, blir utfordringer større og mer krevende å håndtere senere. Resultatet er at både barn, elever og ansatte betaler prisen for stramme budsjetter.
For å sikre budsjettbalanse reduseres også bruken av vikarer ved sykdom og annet fravær. Det får umiddelbare konsekvenser for tilbudet. Individuelt tilpasset opplæring (ITO) blir ikke fulgt opp slik den skal, behovet for personlig assistanse dekkes ikke fullt ut, planlagte aktiviteter avlyses, og åpningstiden reduseres. Når fravær ikke erstattes, går det direkte utover kvaliteten og forutsigbarheten i hverdagen.
Samtidig er ambisjonen at skolen skal være mer praktisk og variert. I realiteten skjer det motsatte når ressursene ikke følger med. Lavere lærertetthet og begrensede midler til utstyr og materiell svekker kvaliteten i fag som kunst og håndverk, musikk, naturfag og valgfag. Ekskursjoner og aktivitetsdager tas ut av årsplanene, svømmeopplæringen reduseres og elevdemokratiet svekkes. Skolene i Malvik har i dag ikke rammebetingelser som gjør det mulig å tilby en praktisk, variert og engasjerende skolehverdag.
Ansatte i barnehagene og skolene står i en krevende spagat. De får ikke mulighet til å gjøre den jobben de profesjonsetisk vet må gjøres for å gi barn og elever et forsvarlig og godt tilbud. Det er en betydelig emosjonell belastning å gå på jobb hver dag og oppleve at man ikke strekker til, fordi rammene er for trange.
De som rammes hardest når rammene er for trange, er de mest sårbare barna. Det er barna som trenger litt mer tid, trenger å bli sett, de som gruer seg til noe eller har det vanskelig. Når bemanningen ikke strekker til, er det kvaliteten på tilbudet til dem som først svekkes. Barn som har behov for ekstra støtte, grunnleggende norskopplæring eller sosial og faglig oppfølging, får ikke den hjelpen de trenger i tide og i tilstrekkelig omfang.
For å redusere utgiftene har kommunen også fjernet muligheten for videreutdanning de neste fire årene. Det svekker både faglig utvikling og kvaliteten i tjenestene. Vi er bekymret for at ansatte ikke får nødvendig faglig oppdatering, og at Malvik kommune over tid vil fremstå som en mindre attraktiv arbeidsgiver. Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde kompetente ansatte.
Utdanningsforbundet Malvik forstår at kommunen ikke kan styre mot et underskudd. Samtidig vil vi minne om konsekvensene ved stadige kutt i oppvekstområdet. Det hjelper lite med ambisiøse dokument som «Strategi for inkluderende praksis» og en egen «Oppvekststrategi» når rammebetingelsene er så dårlige at vi ikke får fulgt de opp.
