Hva mister vi på veien når friområder blir byggefelt?

Mellom Planetringen og Vikhammeråsen grendaskole ligger det i dag et friområde regulert til park. Arealplanen er datert tilbake til da feltet ble etablert i 1977. Området er på rundt 10 dekar og består av skog, ballbinge og grusbane. For mange er dette bare et grønt felt på kartet, men for barna i området er det en viktig del av hverdagen.

Ballbingen brukes store deler av året, grusbanen blir til skøytebane om vinteren, og skogen er fast turmål for barnehagen. Summen av dette er et populært område som er i bruk hele året. Et slikt grøntområde gir rom både for den organiserte -og enda viktigere, -den uorganiserte leken. Og det midt i et aktivt lokalmiljø.

Nå skal kommuneplanens arealdel rulleres. Arealdelen er en juridisk bindende plan som bestemmer fremtidig bruk av arealet i kommunen. Eksempelvis kan det ikke bygges næring eller boliger, på areal som er regulert til friområder, som skogen på Vikhammeråsen, fram til den da blir omregulert til boligformål. Prosessen med rulleringen er i gang, og flere har sendt inn sine innspill i løpet av 2026, før de skal behandles av administrasjonen og vedtakene fattes av politikerne. Det er altså langt fra et forslag til vedtak, men for vår del er det viktig å være tydelige og tidlig ute i og med at en utbygger har søkt om å gjøre om friområdet til boligområde.

Dette reiser noen viktige spørsmål, ikke bare for Vikhammeråsen, men for hele kommunen.

Malvik kommune har, og skal ha, en tydelig arealpolitikk. Rullering av arealplan er helt nødvendig, og er en periodisk gjennomgang og oppdatering av Malvik kommunes overordnede arealplaner.

Fortetting i allerede utbygde områder er nødvendig for å begrense nedbygging av nye naturområder og bruke infrastrukturen bedre. Men fortetting har også en pris. Spørsmålet er: Hvem betaler den?

Når et friområde midt i et boligfelt bygges ned, er det ikke bare den grønne lungen som forsvinner. Det er møteplasser, lekearealer, pusterom, og rom for den uorganiserte aktiviteten. Et grøntområde fungerer nettopp fordi det ligger der folk bor – rett utenfor døra.

Elevtallet ved Vikhammeråsen grendaskole er økende. De yngste klassene blir større, og flere barn vokser opp i området. Satt på spissen: Ønsker vi at barn skal ha tilgang til grønne lunger utenfor barnerommet – eller vil vi ha flere bygg mellom dem og naturen?

Dette handler ikke om å si nei til all utvikling. Tvert imot. Kommunen må være forutsigbar for både utbyggere og næringsliv. Derfor bør vi først og fremst utvikle områder som allerede er regulert, planlagt og detaljplanlagt til bolig og næring. Eksempelvis har vi mange; de grå områdene, de som er nedbygd eller påvirket av menneskelig aktivitet, som på Moan, deler av Sveberg og Sjølyst. Ja, på enkelte områder av Vikhammeråsen også for den del.

Men når et område er regulert til friområde og park, og har fungert som det i flere tiår, bør terskelen være høy for å gjøre det om til byggefelt. Hvis ikke, svekkes tilliten til hele plansystemet. 

Spørsmålet vi bør stille oss er derfor større enn denne ene saken:

Hvor langt skal vi gå i å fortette før vi mister det som gjør et boligområde godt å bo i?

Hva er verdien av 10 dekar grøntområde for barn, skole og barnehage, hvis vi måler det mot noen få nye boliger?

Og hvilket signal sender vi hvis friområder alltid er første reserve når nye tomter trengs?

Arealpolitikk handler ikke bare om kart og kvadratmeter. Den handler om livene som leves mellom byggene. Om barns hverdag, om folkehelse, om fellesskap og om valgene vi tar på vegne av framtida.

For ordens skyld: Innleggsforfatterne bor på Vikhammeråsen, og er medlemmer av Malvik Arbeiderparti

Rettelog tor. 5. feb. 15:21: Innlegget er revidert etter ønske fra innleggsforfatterne. I denne reviderte utgaven er det lagt til utfyllende forklaringer om rulleringen av kommuneplanen, tidslinjen for 2026, samt en presisering av at det foreligger en konkret søknad fra en utbygger om omregulering av friområdet.