Heia Ida! Vi står i bakken sammen med deg!
Bildet av en sju år gammel Ida Waldal (21) i full fart under et terrengløp på Verdalsøra i 2011 forteller en viktig historie. Det minner oss om at de største idrettsbragdene starter med små sko, lokale løyper og en enorm porsjon tålmodighet. Femten år senere er målet nådd: Ida skal representere Norge – og Hommelvik IL – i OL i Milano og Cortina.
Historisk sett har Malvik kommune vært en leverandør av talenter til andre. Da Thomas Byberg fra Hommelvik tok sitt skøytesølv i 1948, representerte han Trondhjems Skøiteklub (TSK). Da hundhamringen Berit Aunli ble hele Norges skidronning på 80-tallet, sto det Strindheim først på resultatlistene. Hommelvikingen Stein Henrik Tuff hoppet for Byåsen IL under OL på Lillehammer i 1994. Da snøbrettkjører Lisa Wiik fra Vikhammeråsen deltok i 2002 og 2010, var det for Vassfjellet. Alle våre helter i vinter-OL har representert større klubber når det virkelig gjaldt.
Når Ida Waldal står på startstreken i Italia, bryter hun dette mønsteret. Hun gjør det som utøver for Hommelvik IL. Dette er en seier for det lokale treningsmiljøet i hele kommunen. Det viser at våre egne klubber er gode nok som arenaer for verdenseliten. Vi sender ikke lenger bare talentene våre fra oss; vi har skapt et miljø som foredler dem helt til toppen.
Randonnée er en fersk gren i OL-sammenheng, og Ida er en av pionerene. Overgangen fra tradisjonelt langrenn til en idrett som krever både ekstrem utholdenhet og teknisk drill med feller og utforkjøringer, vitner om et spesielt mot. Hun har staket ut sin egen kurs i en idrett som fortsatt er i sin spede begynnelse i OL.
Bak de tørre resultatlistene ligger det en hverdag de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er snakk om skippertak med bachelorgraden i Meråker, en familie som står last og brast med henne. Og det ikke alle kan kjenne seg igjen i: tusenvis av høydemeter i all slags vær.
Idas eget ord, «gruglede», er kanskje den mest treffende beskrivelsen av hvordan vi i Malvik skal føle oss nå. Vi skal kjenneføle på den samme spenningen som mamma Astri beskriver – en blanding av stolthet og de smånervøse sommerfuglene i magen som følger med når en av våre egne skal ut i løypa.
Det er 16 år siden kommunen vår sist hadde en utøver i et vinter-OL (Wiik), og 32 år siden sist en utøver fra Hommelvik (Tuff) var med i det gjeve selskapet. Men Ida Waldal er historisk på en helt egen måte: For selv om skytteren Siri Landsem Lorentsen bar Hommelvik-navnet i to sommer-OL på 80-tallet, er Ida den aller første i historien som tar med seg en lokal Malvik-klubb helt inn i vinter-OLs protokoller.
Når Ida klatrer opp de italienske fjellsidene, håper vi hun med seg heiagjengen fra hver eneste stue i hele kommunen.
Lykke til, Ida. Vi gleder oss til å se deg i OL!
