Formueskatten: Forskningen sier noe helt annet enn propagandaen fra de borgerlige partiene og deres mektige lobbyorganisasjoner
Forskningen sier noe helt annet enn propagandaen fra de borgerlige partiene og deres mektige lobbyorganisasjoner.
Høyresiden er desperate og kjører nå i siste fase av valgkampen fram massivt tungt skyts mot formueskatten. Skal man dømme etter støynivået kan det virke som om formuesskatten handler om liv eller død for norsk økonomi.
Informasjonen som kommer fra høyresiden er imidlertid stort sett synsing basert på spørreundersøkelser blant næringslivsfolk som er ute etter å mele sin egen kake. Denne synsingen har svært liten støtte i seriøs skatteforskning (ref. Skatteforsk ved NHH, Skatteforsk ved NMBU, Frischsenteret og SSB) og rapporter fra flere offentlige utvalg (bl.a. Skatteutvalget 2022 og Scheelutvalget 2014). Det er nå på tide at det forskningen sier får mer oppmerksomhet, og at folk ikke lar seg skremme av propagandaen fra høyresiden om at alt vil gå åt skogen om man ikke fjerner formueskatten. Det er særlig mektige lobbyorganisasjoner (NHO, Aksjon for borgerlig valgseier, Aksjon for Norsk eierskap, Fellesaksjon for verdiskaping og privat norsk eierskap), finansaviser og meget velstående enkeltpersoner med sterke egeninteresser som står bak denne massive kampanjen.
I Norge har vi hatt formuesbeskatning siden 1789, men det virker som noen tror dette er noe den sittende Støreregjeringen har introdusert. På grunn av denne lange historien har vi masse empiri/data som gir norske skatteforskere en helt unik database som grunnlag for sin forskning. Deres konklusjoner er således basert på et solid datagrunnlag og er vanskelig å bestride.
De økonomiske forskjellene, både nasjonalt og internasjonalt, har vist en kraftig økning de siste årene, og de største forskjellene er på formuer. Større og større formuer er gradvis konsentrert på færre hender (Piketty T. 2014; Bjørneby M. 2022; Akerbæk E. og Liavik Karlsen M. 2021). Store forskjeller fører til mindre tillit og trivsel, polarisering og uro, som igjen skader demokratiet.
Skal en få bukt med de økende forskjellene er den mest effektive måten å beskatte formuene hardere, siden formueskatten er den mest omfordelende
skatten vi har. (Thoresen T.O. et. al. 2022; Zucman G. et al. 2024; Schjeldrup G. 2025)
Den største andelen av formueskatten i dag betales av en liten gruppe veldig rike. Dette er en gruppe som vil betale svært lite skatt om formueskatten fjernes (Bjørneby M. 2022). Inntektsskatt betaler denne gruppen så å si ikke.
Andelen av befolkningen som betaler formueskatt er nå rundt 10%, og av disse betaler halvparten under 14 000 kroner. Dvs. 90 % av befolkningen betaler ikke formueskatt. Av en samlet formuesskatt betales 2/3 av den rikeste1 prosenten (dette er husholdninger med skattepliktig nettoformue over 12,4 millioner kroner). Disse anslås å betale 390 000 kroner i gjennomsnitt med 2022-regler (Bjørneby M. 2022). Dette vil jeg påstå er ganske treffsikkert i forhold til intensjonen, dvs. at det er de mest velstående som skal betale denne skatten for å få til en omfordeling. Den treffer en liten og svært velstående gruppe – og den virker. Det er også noe av grunnen til denne voldsomme aggresjon mot formueskatten (Schjelderup G. 2025).
Her er så noen påstander fra høyresiden som forskningen bestrider:
‘Formueskatten svekker gründervirksomhet’.
Gründere og entreprenører har som regel gjeld og ikke formue i starten. Derfor betaler de heller ikke formuesskatt i oppstartsfasen. Formueskatten gjelder nettoformue, altså verdier etter at gjeld er trukket fra. Først når en gründer lykkes, og selskapet eventuelt blir børsnotert, kan det være aktuelt å betale formuesskatt (Schjeldrup G. 2025). Det finnes heller ingen empirisk støtte for påstanden om at moderat formueskatt har betydelige negative effekter på oppstart, investeringer og sysselsetting i gründerselskaper og andre mindre selskaper (Bjørneby M. et al. 2020).
‘Formueskatten svekker norske selskapers konkurransekraft når det er snakk om oppkjøp’.
Det finnes ingen empiri som støtter denne påstanden. Forskning sier at forskjeller i formuesskatt mellom land ikke påvirker kjøp og salg av bedrifter (Møen J. 2021).
‘Formueskatten er et hinder for kapitaltilgang til norske bedrifter.’
Kapitaltilgangen er generelt god i Norge, og formuesskatten gjør det ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Empiri indikerer at likviditetsutfordringene som følge av formuesskatten ikke er et stort hinder for bedriftenes kapitaltilgang (Skatteutvalget 2022)
‘Formueskatten er sterkt negativ for norsk økonomi’.
Tilstanden i norsk økonomi er robust og svært god. Det er betydelig vekst og Norge er godt rustet i møte med økt usikkerhet i verdensøkonomien [IMF 2025; SSB 2025)
Konklusjonen på denne gjennomgangen er at forskningen på dette området viser at formueskatten er milevis unna å ha slike negative konsekvenser som propagandaen fra høyresiden og deler av næringslivet påstår. Derimot vil fjerning av formueskatten være en gavepakke på mange milliarder til de aller rikeste, som da nesten ikke vil betale personlig skatt i det hele tatt. Da er det mye bedre at de engene som kommer inn i statsbudsjettet fra formueskatten, 35-40 milliarder, går til mer presserende oppgaver som kommer vanlige folk til gode.
Derfor oppfordrer vi folk til å stemme AP ved det kommende stortingsvalget!
Noen av referansene:
- Thoresen T.O. et. al., 2022, A Wealth Tax at Work.
- Zucman G. et al., 2024,
- Global tax evasion report.
- Schjeldrup G., 2025, E24.
- Bjørneby M. et al., 2020, Does the Wealth Tax Kill Jobs?
- Piketty T., 2014, Kapitalen i det 21. århundre
- Bjørneby M., 2022, Hvordan virker formueskatten?
- Akerbæk E. og Liavik Karlsen M., 2021, Faktisk.no
- SSB – Statistisk sentralbyråIMF- Det internasjonale pengefondet
