Ordfører Sørmo: Malvik på vei mot bedre økonomi – men vi trenger statlig handlingsrom

Mens Ap-regjeringen fremhever rekordhøyt statsbudsjett og økt oljepengebruk, sitter kommunene igjen med underfinansiering og merker konsekvensene – i form av kutt i tjenester

Kommunenes økonomi er under hardt press – i 2024 gikk over halvparten i minus. I Trøndelag hadde 23 av 38 kommuner røde tall – en økning fra året før. Antallet kommuner på ROBEK-lista har også økt med 11 siden desember 2023, og totalt står nå 23 kommuner på listen.

Ap-regjeringens politikk med detaljstyring, stramme rammer og manglende kompensasjon for nye oppgaver presser kommunenes økonomi. Denne linjen skaper ubalanse, reduserer handlingsrommet og tvinger kommunene til å kutte i viktige tjenester.

Etter kommunevalget i 2023 overtok vi en kommune preget av økonomisk ubalanse og betydelige underskudd både i 2023 og 2024. Det gjorde en krevende omstillingsprosess nødvendig, med fokus på innsparinger og bedre budsjettbalanse. Vi har skjerpet kommunens handlingsregler og økonomistyring, og blant tiltakene er også salg av aksjer for å styrke økonomien. Allerede i 2025 ser vi de første positive resultatene av dette arbeidet.

Samtidig har vi prioritert kommunens kjerneoppgaver og skjermet innbyggerne mot økt eiendomsskatt. Vi har også åpnet for samarbeid med private og ideelle aktører i omsorgssektoren for å styrke tilbudet og sikre bedre tjenester til innbyggerne.

Mange Høyre-ordførere over hele landet, også i Trøndelag, står i samme situasjon som oss. Vi tar ansvar lokalt og jobber hardt for å skape økonomisk balanse, men vi trenger bedre rammevilkår og større handlingsrom fra regjeringen. Mange kommuner har tømt sine disposisjonsfond og står uten økonomisk handlingsrom. Det rammer innbyggerne direkte gjennom redusert tjenestetilbud.

Kutt i kommunale tjenester rammer særlig de mest sårbare i samfunnet – barn, eldre og personer med behov for omsorg. Innen helse- og eldreomsorg opplever mange kommuner økt press på tjenester, noe som går utover både kvalitet og tilgjengelighet for de mest sårbare. Barnevernet får færre ressurser til å følge opp barn i risiko, noe som svekker tryggheten for utsatte barn. Skoler og barnehager rammes også, med færre lærere, større klasser og redusert tilbud til barn med særskilte behov.

Samtidig merker vanlige familier i mange kommuner konsekvensene i egen lommebok gjennom økt eiendomsskatt og høyere gebyrer.

Under Solberg-regjeringen økte kommunenes frie inntekter med hele 35 milliarder kroner. Dette ga kommunene større frihet til å prioritere tjenester og investere i fremtiden gjennom ansvarlige og fornuftige lokale prioriteringer som styrket det økonomiske handlingsrommet i kommunene.

Derimot har Støre-regjeringen svart med øremerking, detaljstyring og underfinansiering. Paradokset er åpenbart: Staten har rekordstore budsjetter og høye skatteinntekter, men samtidig strammes kommunenes økonomiske rammer inn. En rik stat med svak kommuneøkonomi – det er en ubalanse som Ap-regjeringen må ta ansvar for.

For å sikre gode tjenester over hele landet, trenger vi en ny borgerlig regjering som gir kommunene tillit, økte rammer og nødvendig økonomisk handlingsrom.