Kunnskap må være førende i forvaltningen
I disse dager er det for mange fiske, og da særlig laksefiske, som er i fokus. Andre er i gang med trening og oppskyting til høstens jakt, enten det er etter småvilt eller storvilt. Felles for alle er at de er glade i naturen og vet hvor stor betydning det har å komme seg ut der fuglene synger og vinden suser i trærne.
I Norge har vi vært gode på å regulere jakt og fiske i flere tiår, og har gjennom det etablert et regime for kunnskapsbasert naturforvaltning. Dette gjør at vi stort sett har bærekraftige bestander av jaktbare arter selv om det jaktes og fiskes aktivt i hele landet. Om en art kommer under press er det som regel andre enn jakt, som miljøproblematikk, klimaendringer, arealforvalting og næringsvirksomhet, som er årsak.
Alt er likevel ikke rosenrødt, og det ser vi særlig innenfor rovdyrforvaltningen. Etter at de fleste rovdyr i Norge på det nærmeste var utryddet på 60-tallet ble det innført jaktforbud på arter som ulv, gaupe, jerv, bjørn og ørn. Målet med dette var at bestandene skulle få rom til å ta seg opp igjen, og særlig for havørn begynner vi nå å se livskraftige bestander enkelte steder. Likevel har det oppstått et høyt konfliktnivå i flere områder av landet mellom hensynet til rovdyr på den ene siden og hensynet til beitenæringer på den andre. Dette gjør en objektiv debatt omtrent umulig, og det anses nærmest som politisk selvmord å ta “feil” standpunkt noen steder.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å basere sin politikk på kunnskap, også når det kommer til rovdyrpolitikken. Alle deler av et økosystem er viktige for balansen, og i skogens og fjellets økosystem er rovdyr viktige. Fram til vi mennesker utviklet bedre våpen en gang på 1800-tallet klarte rovdyrbestanden å ha et tilstrekkelig høyt nivå av reproduksjon. Etter den tiden ble balansen forrykket, og byttedyrene mistet alle sine naturlige fiender, bortsett fra en; oss.
Det ble nylig skutt tre bjørner i vårt område; på Snåsa, Verdal og i Tydal. Alle ble skutt som forebyggende tiltak og på mistanke, noe den nylige endringen av viltloven åpner for. Terskelen er dermed, etter MDGs syn, nå for lav for uttak av rovdyr og det vil bli utfordrende framover å opprettholde en livskraftig bestand av rovdyr. Det er helt nødvendig å legge grunnlaget for livskraftige og større bestander av rovdyr i Norge for å sikre genetisk variasjon og hindre innavl.
Samtidig ønsker MDG å støtte og styrke forebyggende tiltak mot rovdyrskader og innføre gjeterordninger og bonusutbetalinger til beitedyreiere som øker dyrevelferden, ved å ha mindre og sunnere besetning, mer tilsyn, mindre tap av dyr og færre rovdyrkonflikter.
MDG er kritisk til enkelte jaktmetoder, som buejakt, hiuttak, og fellefangst på stedegne arter som for eksempel mår, og ønsker et forbud mot jakt i yngletiden. Vi ønsker også å se på om områder i enkelte nasjonalparker kan unntas fra jakt, da gjennom faglige anbefalinger og utvelgelse, gjerne i samarbeid med interesseorganisasjoner. Målet med et slikt tiltak er å la bestandene innenfor et gitt område bygge seg opp på en naturlig måte, uten innblanding fra oss mennesker, omtrent på samme måte som fiskeforbudssoner for hummer. Her ser vi at bestanden av hummer innenfor slike soner bygger seg opp slik at bestanden også øker utenfor forbudssonen. En slik effekt tror vi kan komme i nasjonalparker, men det finner vi ikke ut uten å prøve det ut først.
Miljøpartiet De Grønne vil være til stede på Snåsa Game Fair nå til helgen, og vi ser fram til å treffe mange av dere og høre hvilke tanker og ønsker dere har om jakt, fiske, friluftsliv og naturen her i Trøndelag.
