Fastlegekrisen er ikke bare Malviks problem

Som ordfører er jeg invitert til å gi innspill til lederartikkelen «Når køen møter veggen» i Malviknytt 30.mai. Artikkelen omhandler fastlegeordningen og ventelistene i helsetjenesten – både her i Malvik og på landsbasis. Jeg ønsker å bidra til en viktig debatt om hvordan vi kan sikre et bærekraftig og rettferdig legetilbud for alle.
Det begynner ofte med noe lite. En hoste som ikke gir seg. Et barn med feber. En føflekk som forandrer seg. Og det starter gjerne med én enkel forventning: Å få kontakt med fastlegen sin.
Men mange steder i landet – også i Malvik – er det blitt vanskeligere. Over 500 står i kø for å få fastlege i Malvik. Å få time hos fastlegen også her i Malvik kan ta uker. Legene strekker seg langt, men kapasiteten er nådd. Dette er ikke lenger bare en lokal utfordring i Malvik – det er en nasjonal helsekrise.
Malvik kommune har gjort mye riktig. Vi har redusert listestørrelser, styrket basistilskuddet og lagt til rette for å rekruttere unge leger i spesialisering. Likevel vokser køene. Legekontorene er fulle.
Fastlegeordningen er en bærebjelke i helsevesenet. Brukerne gir fastlegene høy tillit, særlig for kompetanse og oppfølging over tid. Men de samme brukerne er misfornøyd med ventetidene og tilgjengeligheten. Det handler ikke om misnøye med legene – men med systemet rundt dem.
På landsbasis vil Høyre vil styrke fastlegeordningen med flere konkrete tiltak: bedre rekruttering, høyere basistilskudd, og ikke minst: bedre digitale løsninger og mer fleksible ordninger. Et av Høyres forslag er at pasienter kan booke time hos andre fastleger i kommunen når egen fastlege ikke er tilgjengelig. Det kan være en viktig avlastning i kommuner med fulle lister og lang ventetid, som i Malvik.
Samtidig må vi tørre å samarbeide bredere. Noen vil fortsatt at «alt» skal gå gjennom fastlegen, men det er ikke bærekraftig. Apotek, nettleger, private leger og andre fastleger må få en tydeligere rolle i helheten. Høyre mener at vi må bruke hele helse-Norge – ikke låse oss til gamle skott mellom offentlig og privat.
Kompetanseglidning er også avgjørende. Når sykepleiere kan følge opp kjente sykdommer, apotekene fornye resepter og setter vaksiner, og helsesekretærer avlaster legene, for å nevne noe frigjør vi kapasitet. Helsepersonellkommisjonen er tydelig: Vi vil ikke klare å utdanne oss ut av utfordringene. Vi må bruke kompetansen smartere – og slippe flere inn i oppgavene.
Forsøkskommuner har også testet ut helseteam for å styrke fastlegeordningen med positive erfaringer og resultater. Ideen ble frontet Bent Høie, som var helseminister for Høyre. Helseteam retter seg mot eldre og andre med sammensatte helseplager, personer med psykiske lidelser eller rusutfordringer, samt pasienter med kroniske sykdommer som diabetes og KOLS. Tidlig og tverrfaglig oppfølging reduserer behovet for akuttbehandling, og frigjør legenes tid. Dette gir også lavere kostnader til legevakt og sykehus, og forebygging gir økonomisk gevinst på sikt.
Men samarbeid krever at de ulike aktørene kan snakke sammen. Dagens elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) fungerer for dårlig – og hindrer samhandling på tvers av tjenester og aktører. EPJ skulle være en bro, men i dag er det ofte en mur. Det må prioriteres nasjonalt – og raskt.
Selv om fastlegen har en unik rolle, særlig for de med sammensatte eller kroniske behov. Betyr ikke det at hver minste plage må innom fastlegekontoret først. Vi må ha tjenester som også fungerer når det bare haster litt – og vi må våge å gjøre systemet mer fleksibelt for pasientene.
Vi kan heller ikke tillate at det vokser frem et todelt helsevesen – ett for de med helseforsikring og ett for resten. Likevel går det i den retningen når regjeringen lar ventelistene vokse og private aktører ikke får bidra i større grad til utredning og behandling. Det er ikke solidarisk. Det er ikke bærekraftig. Og det rammer vanlige folk.
Arbeiderpartiet har styrt i snart fire år. Ventelistene øker. Fastleger slutter. Ordningene de sier de vil bevare, svekkes for hver måned. Høyre har en mer realistisk plan: styrke det offentlige – men også samarbeide mer med private og bruke hele laget. Vi må tenke nytt, men handle raskt. Folk venter.
Samtidig står vi nå i Malvik i en viktig beslutning om fremtiden til legevakta. Hvis den flyttes fra Trondheim til Værnesregionen som er forslaget fra kommunedirektøren, kan det føre til at fastlegene i Malvik må ta flere legevakter. I verste fall kan det gå på bekostning av det tilbudet vi har på dagtid og rekruttering av fastleger. Vi må derfor gjøre grundige vurderinger før vi fatter endelig vedtak om legevakt i kommunestyret.
På lang sikt er det fastlegen som kjenner deg best – og som kan følge deg over tid. Men på kort sikt er det mange aktører som kan bidra. Det ene utelukker ikke det andre.
Vi kan ikke ta fastlegen for gitt. Men vi kan ta kloke valg – for framtidas helsevesen, og for et rettferdig tilbud for alle