Når køen møter veggen

Det begynner ofte med noe smått. En skulder som verker. En føflekk som forandrer seg. Et barn med feber som ikke går over.

Du logger inn på Helsenorge. Prøver å finne en fastlege. Eller bytte til en som har plass. Og ser det samme som alle andre i Malvik: 0 ledige plasser på listene.

I denne utgaven av Malviknytt kan du lese at over 500 innbyggere står på venteliste for å få fastlege. Samtidig kan ventetiden for en ordinær time være flere uker – og lenger i ferieperioder.

Fastlege Nina Langlo ved Vikhammer legekontor forteller at det legges ut ekstra hastetimer hver dag. At e-konsultasjon brukes der det passer. At de strekker seg langt. Men det finnes grenser for hvor mye som kan strekkes – før noe ryker.

Fastlegeordningen er en bærebjelke i norsk helsevesen. Nå er den under press, også her. Kommuneoverlegen beskriver situasjonen i Malvik som stabil – og på mange måter har han rett: Kontorene er bemannet. Rekrutteringen har gått greit. Spesialistandelen er høy.

Men sett fra pasientens ståsted er det vanskelig å kalle situasjonen stabil når over 500 står i kø for å få fastlege. Malvik vokser. Behovet øker. Og det er grenser for hvor langt hver enkelt lege kan tøyes.

Da jeg jobbet for Dagens Medisin for noen år siden, snakket jeg med en fastlege i Trondheim. Han jobbet 60 timer i uka. Hadde nær 1800 pasienter. Telefonen sto ikke stille. Henvendelsene flommet inn.

– Det er flere tusen pasienter som mangler fastlege i Trondheim … men vi mangler søkere, sa han.

Han advarte unge leger mot å spesialisere seg i allmennmedisin (ALIS). Fordi presset var for høyt. Arbeidstimene strakk ikke til. Fritid hadde han omtrent ikke.

I andre deler av Trøndelag står fastlegehjemler tomme i månedsvis. Selv i Trondheim greier de ikke å rekruttere nok fastleger, til tross for utlyste stillinger. I fjor manglet 14.000 trondhjemmere fastlege.

Regjeringen har i forrige uke varslet 13 grep for å styrke fastlegeordningen. Mange av dem er viktige: Økt basistilskudd. Bedre oppgavedeling. Videokonsultasjoner. Nettlege-piloter. Styrking av ALIS-ordningen. Det gir håp. Men det tar tid.

I mellomtiden må vi forholde oss til en annen realitet: Norge mangler leger. Og det vil sannsynligvis ikke være nok av dem i framtiden.

Helsepersonellkommisjonen – en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som i februar 2023 leverte sin rapport om fremtidens helse- og omsorgstjenester – har vært tydelig i sitt budskap: Vi kommer ikke til å klare å utdanne oss ut av bemanningskrisen.

Norge vil få mange flere eldre med omfattende og langvarige helsebehov, samtidig som antallet yrkesaktive stagnerer eller synker. Kommisjonen peker på at dersom vi fortsetter å organisere helsetjenestene slik vi gjør i dag, vil det mangle titusenvis av ansatte i årene som kommer. 

For fastlegeordningen alene anslår de at vi vil trenge minst 700 flere leger innen 2040 – og kanskje langt flere dersom vi ønsker kortere pasientlister og mer tid per pasient.

Ved Vikhammer legekontor er det heller ikke bare legemangel som er flaskehals. Fastlege Nina Langlo peker på at begrenset plass og manglende lokaler gjør det umulig å opprette en ny hjemmel – selv om behovet er der.

Malvik har likevel gjort mye riktig. Kommunen har økt basistilskuddene. Tilrettelagt for ALIS. Redusert listestørrelsene til 900 pasienter for spesialister og 800 for leger i spesialisering. Det er gjort for å sikre bærekraft og kvalitet. Men i en kommune med over 500 på venteliste, må vi tørre å spørre: Har vi fortsatt råd til det?

Skal vi vokse som kommune uten å utvide legetilbudet? Har vi rom for en ny hjemmel – og i så fall: hvem skal fylle den? Om vi ikke kan rekruttere, må vi vurdere å justere listestørrelsene. 

Fastlegen jeg snakket med i Trondheim hadde 1.800 pasienter. Grensen er 2.500. 

Vi kan erkjenne at det nok ikke er bærekraftig med lister på 2.500 pasienter per fastlege. Snittet i Norge var imidlertid på 1.000 per fastlege i 2024.  Om hver fastlege i Malvik hadde tatt inn 40 flere pasienter, ville vi gått i null. Det gir et snitt på under 950 pasienter per fastlege. 

Så får det egentlig bare være at tilbudet per pasient blir litt dårligere. Det vil det bli framover uansett. 

Helsepersonellkommisjonen er krystallklar: Vi vil ikke kunne bemanne helsevesenet slik at vi kan opprettholde dagens nivå. Nivået må ned. Ikke fordi vi ønsker det, men fordi det ikke går opp.

Om det betyr at vi får mindre tid med fastlegen, er det tross alt bedre enn at flere av våre medinnbyggere må stå i en evig venteliste på en fastlege som ikke har plass. 

Det finnes ikke ett svar. Men én erkjennelse bør vi ta inn over oss: Vi kan ikke lenger ta fastlegen for gitt. Og det er på tide å si det høyt – også i Malvik.