Høsten 2022 mottok Malvik IL Fotball «Årets inkluderingspris» for måten vi tok imot flyktninger fra Ukraina. I forlengelsen av dette har klubben jobbet jevnt og trutt med inkludering på alle mulige vis. En historie fra Viksletta ble raskt fanget opp av NFF Trøndelag. Etter noen dager havnet den også hos NFF i hovedstaden.
Hele fotball-Norge fikk en bit av øyeblikket. Nå henger det opp et bilde i korridoren på Ullevål av vår nye ukrainske spiller. I midten på dette bildet, omkranset av sine lagkamerater i Malvik IL.
Historien vi nå ønsker å fortelle startet for 5 måneder siden. I mai får Merete i trenerteamet vårt en god idè. En av tusen ideer som kommer fra den kanten. Men veien mot målet til denne ideen skal vise seg å bli humpete. Etter tre måneder med flere titalls telefoner og mailer, men med troen på at ALT er mulig, så kommer den endelige bekreftelsen i august. Hun har, i all hemmelighet, nettopp sikret laget 38 billetter til EM-kvalifiseringskampen Norge – Spania på Ullevål stadion. Avspark: Søndag 15. oktober klokken 20.45.
Nå er veien kort til et hasteforeldremøte for MIL G13. På tampen av møtet slippes nyheten. Foreldregruppa jubler. Alle i rommet er fullstendig klar over at miksen av det sportslige med det utenomsportslige er gull verdt for dette laget. Dette er laget som har vunnet mange kamper, men tapt flere. Det ingen i foreldregruppa vet nå, er omfanget av ideen. Sett i sammenheng med et ordinært fotballår, står laget med foreldre, spillere og støtteapparat ovenfor et voldsomt stort prosjekt. Til sammen må det på åtte uker samles inn over 100.000 norske kroner. Drømmeturen innebærer felles buss tur/retur Oslo, flere måltider, vennskapskamper, hotell og kampbilletter til Norge – Spania. Er dugnadsånden så stor at vi klarer dette?
Bli med på et lite tilbakeblikk. Helga i midten av august deltok vi på overnattingscup på Brekstad. En unik anledning til å gjenoppta det sosiale og kameratskapet før skolestart. Ekstra spesielt i år ettersom det var overgang til ungdomsskolen. Overganger kan være sårbare. Vi kan være sikre på utsiden, men usikre på innsiden. Fredag til søndag med fotballgjengen gjør susen mot sånt. Stemningen flyr i taket når guttene fredag kveld får overlevert beskjeden. Vi skal se Haaland. Og Ødegaard. Og Spania! Pilotene som susa over Ørlandet den kvelden hørte jubelbrølene. Ti tusen troll (iallefall 18 forventningsfulle MIL-troll) er snart på vei til Ullevål! Hvordan gikk det sportslig på Ørlandet? Vi vant finalen 8-3, etter å ha ligget under 1-3. At det var i B-sluttspillet er for oss en bagatell. Vi fikk komme opp på podiet og vi fikk pokaler.
Se video av feiringen:
Hvordan har det gått sportslig i serien i høst? Vi har for første gang vunnet flere kamper enn vi har tapt. Vunnet 10. Tapt 8. 15 plussmål. Vi kan love deg at vi er stolte. Og vi har jobbet for det. Vi startet med egentreninger i juli. Det ble laget et sommeropplegg med økt A og økt B. Kondis og mye med ball.
(Trykk på bildene om du vil se dem i fullt format)
Alle gjennomførte og la ut bilder. Fra Lofoten i nord til Kreta i sør. Alle fikk tilbakemelding. På hver økt. Stikkord: Motivasjon og det å bli sett.
Vi har i høst også innledet samarbeid med fantastiske ungdommer og voksne i Hommelvik. Vi gleder oss veldig til å få bli en del av MIL/HIL-familien på ordentlig. Få være på lag med de vi om noen år skal gå på videregående sammen med.
Med MIL/HIL skaper vi et tilbud til alle. Både til de som vil trene mye og de som vil trene litt mindre. Unngå at vennegjengen splittes ved at de ivrigste drar til andre klubber og at de nest ivrigste slutter. Plass til alle. Flest mulig, lengst mulig. Ikke nødvendigvis fordi at fotball er fotball, men fordi at flest mulig får muligheten til å høre til et sted. I nærmiljøet. DET er den virkelige gevinsten. I tillegg blir det noe annet viktig det blir dobbelt opp med: Trenere og lagledere.
Tilbake til prosjekt Ullevål. Hvorfor 38 billetter når vi kun var 18 spillere? Trener Merete hadde en klar tanke om at dersom vi voksne var til stede, så bidrar vi i stor grad til flest mulig, lengst mulig. Hvis vi voksne vet hvem ungdommene våre spiller med, hvem de er på tur med, rett og slett hvem de henger med, ja da har vi et unikt utgangspunkt for å bistå både egne og andres ungdommer på livets landevei. Foreldregruppas framsnakking og engasjement setter ofte standarden for samholdet i selve spillergruppa.
Til den som trodde at dugnadsånden var på vei ned: På 8 uker klarte laget å samle over 100.000 kroner. Foreldregruppa hev seg på. Det ble opprettet Spleis, sponsorer sa ja og det kom inntekt via dugnader. Guttene får tidlig beskjed om at de også selvfølgelig måtte gjøre en innsats. Med tidenes gulrot i sikte, samler guttene inn flasker for over 20.000kr. Det selges vaffel på Coop Extra Vikhammer. Og det selges kaffe og kaker på hjemmekamper.
Med 9 dager igjen til avspark Ullevål var turen fullfinansiert. Vi klarte det. Sammen. Det ble en tur for minneboka. Underveis og med kortene tett inntil brystet, har trener Merete og hovedtrener Frode jobbet med å lande et innholdsrikt program for turen.
Lørdag 14. oktober kl. 07.00 møter alle presis nede på Vikhammer. Første stopp Oppdal. Agenda: Benstrekk og overraskelse. Guttene + trenere + lagleder får utdelt hver sin hettegenser og bøttehatt designet til ære for denne turen.
hettegenser. Foto: Privat
Hele Oppdal sentrum fylles denne morgenen av «Norge-Spania-hettegensere». Parfymebutikken var utvilsomt populær. Er du 13 år begynner det å bli viktig å lukte godt.
Stolt lagspiller, stolt trener og stolt lagleder står det på ryggen. Dette ER noe å være stolt av. Å gå rundt med en genser med navn på alle lagets spillere. Ja, da er du en del av et lag. I trenerteamet til G13 har vi to unge voksne. Det er Jørgen og Sindre. De spiller på seniorlaget til MIL/HIL. En 13-åring ser utvilsomt opp til en 20-åring. Vi bruker de som forbilder for guttene. Både på og utenfor banen. Og på bussen ned til Oslo.
Vi kjører noen flere mil sørover og på Vinstra møter vi Fron IL G13 som står klare til vennskapskamp.
I serien spiller vi 9-er fotball. Så når Fron-treneren spør om vi blir med på 11-kamp så tenker vi: Dette har vi ikke gjort før, så det får vi helt sikkert til. Vi fikk det ikke helt til. Vi tapte 5-1. Men etter en kjapp dusj var lunsjbordet i klubbhuset til Fron dekket og klar til å mette både spillere og trenerteam. Til både hjemme og bortelag. Hvem sto for innkjøp, servering og opprydding? Stolte MIL-foreldre så klart. Gave til Fron var en MIL-vimpel, overrekkelse av RBK-skjerf og en invitasjon til å delta på Malvik-cupen i januar.
Ferden gikk videre sørover. Nye timer i buss og enda sterkere vennskapsbånd knyttes.
Vi ankommer hotellet, sjekker inn på våre doble, triple og firemannsrom. Ungdommer og voksne hver for seg såklart. Vi nyter en bedre kebab i gangavstand til hotellet.
Søndag våknet vi til solskinn. Vi våkner til kampdag. Ikke bare en kamp, men to. Vålerenga G13 – Malvik G13 til forrett. Norge – Spania til hovedrett. Men først deilig hotellfrokost og en time på hoppeparken JumpYard.
Som seg hør og bør hadde vi spillermøte på hotellet før matchen mot Vålerenga. Ny mulighet til å spille 11-kamp. Lære av kampen fra dagen før. Justere avstander mellom lagdelene. Hvordan forsvare oss i 4-5-1? Hvordan angripe i 4-3-3. Og ikke minst: finpusse cornertrekkene våre.
Bussen ruller inn på Valle Hovin. Spente rødkledde 13-åringer speider mot de blå og hvitkledde fra eliteserielaget. 5 spente i trenerteamet også.
Vi sikrer oss et felles lagbilde før avspark. Annenhver fra VIF og MIL.
Plutselig har vi en vennskapsklubb her og en vennskapsklubb der. Vi stiller med to nasjonaliteter: Norge og Ukraina. Vålerengas tropp: 22 spillere fordelt på 11 nasjoner. Fotball er så mye mer enn bare fotball. Så uendelig mye mer. Fotball er inkludering i verdensklasse. Fotball er felleskap. Fotball er følelsen av å være en del av noe. Fotball er uten grenser. Bokstavelig talt. Lurer du på hvordan kampen gikk? Hold deg fast. Vi vant 5-1. Fem forskjellige målscorere. 5 minutter igjen av kampen. Vi får straffespark. Guttene bestemmer at Chris Leon skal ta straffesparket. Han er vår ferskeste lagspiller som begynte med fotball nå i høst. Et fantastisk øyeblikk når han dundret ballen i mål med jublende og stolte lagspillere rundt. Dette var både julaften og nyttårsaften samtidig. I midten av oktober. Trener Frode står med klump i halsen og innrømmer at det er slike øyeblikk som gjør det verdt å stille opp for frivilligheten. Etter kampen var det tid for å gå bort til foreldre å takke for støtten.
Se videoen:
Tilbake på hotellet og tid for ettermiddagssending i TV MIL. Reporter Frode intervjuet målscorer Chris Leon.
Se intervjuet med målscorer Chris Leon:
Uten mat og drikke duger som kjent heltene ikke. Pizza på restaurant og deretter ruller bussen videre til kveldens hovedrett: Norge – Spania.
I ren 90-talls stil synger vi oss ikke bare ned til Oslo, men denne kvelden altså inn til Ullevål stadion. «Vi gir alt, alt for Norge. Ofrer alt, om vi må» Hele bussen synger. Vi maler norske flagg i ansiktet, utstyrer guttene med det norske flagg, skjerf og gir alle tid til å oppleve stadion.
Ullevål ble utsolgt på 17 minutter. Vi hadde aldri fått billetter om vi ikke hadde hatt trua. Men vi har heldigvis ildsjel Merete. Og er det noe hun har, så er det trua. Hun fikset det!
Stemninga på stadion leverte. Hele Ullevål reiste seg bare vi fikk corner. Bønda i fra nord gjorde jobben. I alle fall bønda fra Malvik IL. Synet av 18 gutter med foreldre som har jobbet for turen, kjørt 100 mil og som står sammen som et lag både på og utenfor banen. Dette var så stort for oss.
Se videoen fra Ullevål:
Vi får fortsatt gåsehud av denne turen. Fellesskapet er verd alt. Å gjøre noe aktivt sammen. Vi er så stolte og tenker at dette er inkludering i verdensklasse. Både sommeren og høsten generelt. Og prosjekt Ullevål spesielt. Vi har fått et lag som alle vil være en del av. Både lagspillerne på banen. Stolte trenere, stolte forbilder og en stolt lagleder. Og et fulltallig foreldrekorps på motsatt langside. Det egentlige beviset på at vi har fått det til, var svaret vi fikk i garderoben etter siste seriekamp nå på onsdag. Vi spurte om guttene skal fortsette med fotball. Svaret var både høyt og tydelig: Jaaaa!
Stolt fotballhilsen fra alle oss i Malvik IL G13
