Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening. Tekst: Tone I. Lundsaunet, tidligere styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) advarer mot å skille et dyretilsyn fra Mattilsynet. Det er som forventet, men har ingenting med helheten i Mattilsynets arbeidsoppgaver å gjøre.
Det virker som ingen i Mattilsynet som har som primæroppgave å ta seg av bekymringsmeldinger. De er rett og slett en salderingspost. Man har opprettet egne team for å prioritere meldinger, men ingen for å dra på tilsynene.
Koronapandemien, smittsomme dyresykdommer, nasjonale tilsynskampanjer og familiedyr fra Ukraina. Dette er hendelser som fører til at Mattilsynet må omprioritere ressursene. Tilfeldigheter vil alltid påvirke antall tilsyn. Inntil man får et eget dyrevelferdstilsyn som får det som primæroppgave.
Det virker som alle oppgaver prioriteres før bekymringsmeldinger: kjøttkontroll, prøvetaking av dyr og for eksempel helsesjekker av hester som skal utenlands prioriteres før dyr som lider. Den ene dagen i uka, hvor man i teorien har en mulighet til å dra på tilsyn, skal alle andre administrative oppgaver også utføres. Muligheten for masse etterarbeid er også en faktor som påvirker at dyrene ikke får hjelp. Mattilsynet har hatt en nedgang i antall tilsyn fra 9500 i 2016 til under 2500 i 2021. I 2021 ble det meldt 12085 bekymringsmeldinger.
En tidligere ansatt i Mattilsynet fortalte til NRK om fortvilelsen over å vite om alle dyrelidelsene, uten å ha mulighet til å hjelpe. Til slutt orket han ikke mer og sluttet. Distriktssjef for Telemark gikk ut i Nationen og anbefaler et samarbeid med frivillige organisasjoner for å hjelpe med problematikken med hjemløshet hos familiedyr. Dette er det samme som Prosjekt Telemarkskatten i Region Øst kom frem til. De anbefaler på det sterkeste både ID-merking av katter og et tett samarbeid med frivillige organisasjoner.
Leder i Dyrevernnemda i Vestfold, slo alarm i et intervju med NRK i juli i fjor. «Jeg har vært i boliger der hygienen har vært så dårlig at kattelik satt klistra til veggen, forteller hun.» Det er på tide å endre instruksen for dyrevernnemdene igjen, så de får dra på selvstendige tilsyn.
Avdelingsleder i Mattilsynet i Trondheim og omegn fortalte i et intervju til Avisa Sør-Trøndelag at de har en ansatt til å ta seg av bekymringsmeldinger som dekker syv kommuner med til sammen 300 000 innbyggere. De får inn flere hundre bekymringsmeldinger, men får bare til å sjekke bare et titalls i løpet av et år.
Hvorfor har vi kronisk dårlige dyrehold? Hvorfor skal disse prioriteres med tilsyn, i stedet for å stoppes? Hvorfor legger Mattilsynet ned store ressurser på dette? Er det en rettighet å fortsette med dyrehold om dyrene ikke får tilfredsstillende stell, eller til og med dør?
Økokrim sin fagansvarlige for dyrevelferdskriminalitet stilte spørsmålstegn ved at Mattilsynet ikke politianmelder bønder som bryter Dyrevelferdsloven (Nationen 20.01.23). Spørsmålet kom i forbindelse med Mattilsynets pressekonferanse ved publiseringen av sluttrapporten for den nasjonale tilsynskampanjen om velferd for svin. Det var 115 hastevedtak og 25 nødavlivinger. Hvorfor skal Mattilsynet «sile» brudd på Dyrevelferdsloven før de anmeldes? Hasteavlivinger må vel nødvendigvis være et brudd på hjelpeplikten? Slike lovbrudd må anmeldes!
Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for obligatorisk ID-merking i flere tiår. Veterinærforeningen tar til orde for lovpålagt ID-merking av alle katter. Mattilsynets fungerende seksjonssjef for dyrevelferd, mener som forventet at det blir vanskelig ja. De har jo ikke anledning til å reise rundt for å følge opp at alle katter i Norge blir ID-merket. Er det dette Mattilsynet ser for seg? At man skal kjøre rundt og håndskanne alle katter?
Dette er rett og slett flaut. Og dette er toppnivået med ansvar for dyrevelferd? Lovpålagt ID-merking vil føre til økning i status, bedring av dyrevelferden for kattene, redusering av dumpingsaker, forenkling i tilsynsoppgaver, avklaring av eierforhold og reduksjon i avlivingssaker hvor man ikke finner eier.
I dag kan man la dyr lide over lengre tid, i mange tilfeller i årevis, uten at dette får noen følger. Verken for bonde/dyreeier/dyreholder/Mattilsynet eller LMD.
Vi har et etisk og en moralsk forpliktelse overfor dyrene. Tilsynene kan ikke fortsette å være en salderingspost i Mattilsynets arbeid. Det er på tide at man viser handling i at «Dyrevelferd er et område av høy samfunnsmessig vesentlighet som Stortinget lenge har vært opptatt av. Stortinget ønsker at Norge skal være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd, og at Mattilsynet skal prioritere oppfølging av saker på dyrevelferd»
Stryk Mattilsynet i setningen over, og sett inn Dyrevelferdstilsyn. Jeg er helt sikker på at mange i Mattilsynet er enige med meg, og vil søke seg til en slik enhet for å arbeide med det de brenner for, å hjelpe dyr!
