Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
28. februar døde Frode Forbord, og tiden sto stille. Vi i Malvik IL Fotball mistet et medmenneske som har betydd veldig mye for veldig mange.
Tiden står stille når sånt skjer, og tiden etter Frodes bortgang har gitt et vakuum. Klubbhuset var åpent i to dager etter den tragiske beskjeden. Mange har tatt turen til Viksletta for å støtte hverandre i denne meningsløse tiden, men samtidig har vi funnet mening i å bruke tiden sammen.
Frode hadde en raushet, et vidsyn, en tilstedeværelse og et engasjement som få andre har. Og få, om noen, har betydd så mye for fotballavdelinga som det Frode har gjort. Frode starta som miniputtspiller, for han var født inn i en idrettsfamilie, der engasjementet for klubben var stort, og pappa Bjarne var fotballtrener.
Men det var ikke bare fotball som engasjerte Frode i sine første år i idrettslaget, for han var et stort skitalent, og han var i tillegg en aktiv orienteringsløper. Allerede som unggutt, viste han sitt engasjement for å legge til rette for andre.
Allerede som 14-åring ble Frode hentet på skolen etter skoletid, og var med og kjørte skispor med scooter i Malvikmarka. Om det var helt etter boka, eller om det i det hele tatt fantes ei bok og et regelverk for håndtering av en sånn farkost, det spiller liten rolle.
Dette sier alt om Frodes kjærlighet til hele idrettslaget, og ikke bare fotballavdelinga.
Frode har hatt utallige verv innenfor fotballen, både som trener og leder, og de siste årene har han vært styreleder i fotballavdelinga.
Alt fra utvikling av Vikhammer sentrum, idrettsflater på Viksletta, oppkjøp av Abrahallen og bygging av klubbhus, var områder Frode engasjerte seg for. Og fra de store linjene, evnet han å se alt og alle.
For den rausheten Frode viste for andre, er til etterfølgelse. Frodes tanker og visjoner brant for at barn og unge skulle få oppleve idrettsglede. Det å gi muligheten til å oppleve mestring sammen, i lag.
Det var aldri snakk om jeg, meg, dere og du, det var vi, oss og sammen. Det å kunne se alle for det vi er, det å spille hverandre gode, det er en egenskap som få har. Men den egenskapen hadde Frode.
For Frode spilte det ingen rolle hvilken avdeling du tilhørte, så lenge du var med i idrettslaget. Og det var kanskje unødvendig for ham å spørre hvilken idrett den lille poden eller jenta drev med, for han visste svaret fra før.
Abrahallen var Frodes andre hjem. Og uten Frode er det ikke sikkert at hallen har stått som den gjør i dag. For der hallen måtte gi tapt to ganger for vær og føre, var Frode nesten naturstridig, og en stor bidragsyter for å få den på fote igjen. Og som Frode sa selv, hallen skulle ikke opp for Rosenborgs del, men den skulle opp for alle ungene. For at de kunne spille fotball.
Malvikcupen sto også hans hjerte nært. Og her var ikke bare han selv involvert, men hele familien deltok. Mor Inger Grethe og far Bjarne, Frodes kjære Elisabeth, og døtrene Julie og Martine – alle var med. Cupen har eksistert i over 40 år, og den har tatt steg og utviklet seg stort i de årene Frode og resten av cupkomiteen har styrt skuta i sitt andre hjem, Abrahallen.
For mange er Frode selve symbolet på fotballavdelinga, og Malvikcupen. Det var aldri et nei å få, men alltid til stede, alltid interessert, alltid med et smil og en klapp på skuldra. Mange har blitt med i idretten nettopp på grunn av Frode. For som et ja-menneske, var han til stede over alt. Enten det var miniputtkamp på Viksletta, kretssamling i Abrahallen, eller ved kaffetrakteren i klubbhuset.
-Det er alltid kaffe i klubbhuset, brukte Frode å si. Denne åpne invitasjonen var på mange måter fundamentet i hvordan han tenkte. Alle som ville, var velkomne. Og det er mange problemer som har blitt diskutert og løst over kaffekoppen. Mange gode samtaler, om stort og smått. Med sin stoiske ro var det mange som tok kontakt med Frode, for han hadde ofte svarene, eller var der som en god støttespiller. Og den rausheten Frode viste gjennom sitt livslange engasjement for alle, savner vi allerede.
Våre tanker går til den nærmeste familien som han var så stolt av. Til hans kjære Elisabeth og jentene, til foreldre og søsken. Vi er mange i fotballfamilien som kommer til å savne Frode, det smittsomme engasjementet og hans egne evne til å se og å gripe mulighetene.
Og Frode, vi tar med oss dine tanker og ideer, og skal gjøre det vi kan for at alle alltid skal få oppleve idrettsglede og mestring, sammen i MIL. Akkurat som du ville. Tusen takk for det du var, i ett og alt, for oss, og alle rundt deg.
Fotballfamilien i Malvik IL.
