Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Siden invasjonen av Ukraina i februar i fjor har det kommet 40 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, 12 500 av dem er barn. Samtidig befinner minst 7,5 millioner barn seg fortsatt i hjemlandet, i et land i krig med massive ødeleggelser.
Ett år etter Russlands invasjon er hverdagen til barn i Ukraina totalt forandret. De voldsomme angrepene har ført til at millioner av barn har måttet flykte, si farvel til slektninger og legge det vanlige livet sitt bak seg. Over seks millioner mennesker er internt fordrevet i Ukraina, og nesten åtte millioner har flyktet til land i Europa. Langt borte fra hjemmet sitt og skilt fra venner og familie er det mange flyktninger som sliter psykisk. Redd Barna har spurt barn fra Ukraina som har flyktet om hvordan de har det. 44 prosent av dem forteller at de føler seg ensomme og 55 prosent er bekymret for fremtiden.
Hvordan er hverdagen i krig?
De av oss i Norge som er født etter andre verdenskrig, vet ikke hvordan det er å leve med at krig har blitt hverdagen. En ny rapport fra Redd Barna viser at barn i Ukraina i gjennomsnitt har oppholdt seg i tilfluktsrom i mer enn 900 timer i løpet av det siste året. Det er mange og lange timer for et barn. Angrep fra raketter, droner og bomber tvinger barn og familier til å søke dekning i alt fra bunkere til metrostasjoner og andre tilfluktsrom. Der er det lite eller ingen tilgang på vann, elektrisitet og varme.
Mange barn i Ukraina har mistet sin normale skolehverdag. Mer enn 406 skoler har blitt ødelagt, og minst 2619 skoler og utdanningsinstitusjoner har fått skader det siste året. Angrep mot skoler utgjør en alvorlig trussel mot barns liv og helse. Siden september i fjor har digital fjernundervisning vært det eneste utdanningsalternativet for millioner av barn i Ukraina. Men med stadige strømbrudd, og mangel på internett og digitalt utstyr, så er det lett å skjønne at barna ikke får den undervisningen de trenger og har krav på.
Frykt og skader
En hverdag som preges av flyalarmer og konstant frykt for nye artilleri- og luftangrep, tærer på barnas psykiske helse. Barn har vært vitner til vold eller blitt adskilt fra familien sin. I en spørreundersøkelse utført av Gradus Research Company i april i fjor, oppgav rundt 75 prosent av foreldrene at barna deres viste tegn på psykiske traumer. I hovedstaden Kyiv forteller en mor til Redd Barna at hennes åtte år gamle datter har fått grått hår av stress. Moren sier at hun gråter hver gang hun grer håret til datteren. De har måttet gjemme seg i en iskald kjeller, mange timer av gangen.
I gjennomsnitt har fire barn blitt drept eller skadet hver dag siden konflikten eskalerte for ett år siden. Den største årsaken til at så mange barn blir drept, er at krigføringen foregår i urbane og tettbebygde strøk. Totalt har 1289 barn i Ukraina blitt drept eller skadet, ifølge FN. Dette er barn som blir drept eller skadet der de bor og oppholder seg. 4,1 millioner barn i Ukraina trenger fortsatt humanitær hjelp. Krig og konflikt rammer barn ekstra hardt. Krig skaper frykt og tar liv, men den tar også utdanning og fremtidshåp fra barna. Barns rettigheter opphører ikke i en krig. Redd Barna vil derfor aldri gi opp, men fortsette vårt viktige arbeid for beskyttelse av barn og deres rettigheter, i Ukraina og andre steder der krig og konflikt rammer.
