Revylagene fra Malvik imponerte under humorfestivalen (+)

I helga ble den populære humorfestivalen i Heim avholdt for ellevte gang, og revylagene fra Malvik fikk virkelig vist seg fram. Lørdag kveld var det finale og to revylag fra Malvik tok med seg pris hjem.

Malvik var godt representert under festivalen med 12 forskjellige nummer, hvor «Julebordet» fra Kvitter fra Knotter fikk pris for beste monolog, og «Dansen» fra Saksvik Teaterlag for beste fremføring. Hommelvikrevyen gjorde en strålende innsats i finalen med nummeret «Sånn e’ livet»

Rundt kvart på åtte lørdag kveld ble det høy energi og pulserende stemning i salen, da publikum på hver sin side reiste seg og sang til hverandre «Er det alltid like stille over der»? Dette gjentok seg i flere minutter med god innlevelse.

Det ble tramping, klapping og hoing like før forestillingen startet. Det var «livåt» og publikum var klare for å trekke på smilebåndet.

Det ble en forrykende åpningsscene hvor barna danset og ekornen «Nøtte» viste seg frem.

Homofestival og Oddvar Brå
Pangåpninga av Laksøyen og Bjørnbeth førte med seg flere misforståelser.
Blant annet trodde ene karakteren at dette var homofestival, men da han fikk vite at det var en humorfestival, ble det noe annet.

Ove Aunli var gjest og inntok scenen i skidress. Den andre misforståelsen var at den samme karakteren som trodde det var homofestival, var overbevist om at det var Aunli som brakk staven under herrestafetten i VM i Holmenkollen i 1982. Aunli fikk beskjed om å brekke skistavene han fikk utlevert, og da Aunli knakk dem, ble det stilt spørsmål fra scenen «Hvor var du da Ove Aunli brakk staven?».

Saksvik Teaterlag
Etter sju opptredener på scenen, var det Saksvik Teaterlag sin tur.
De deltok med det musikalske nummeret «Kan itj stopp».
Dette var et morsomt innslag med et viktig budskap.
Man drar på shopping, spesielt når det er salg. Man skaffer seg sofa, hund og ja, til og med en ny mann. Mot slutten ender det med garasjesalg og ordene «At havet stiger er ingen spøk, vi må slutt å kjøp».

Kvitter fra Knotten
Videre ut i forestillingen kom Kvitter fra Knotten på scenen med nummeret «Afrikadamen II».
Rakel Sivertsen forteller at hun har viet livet sitt til veldedighet og at hun har sendt akebrett til Afrika, noe som ble en suksess, ifølge henne.

Hun sier også at Polen smelter og havet stiger der, og at det er derfor mange polakker kommer til Norge. Hun mener det er bedre med en polakk i hånda enn ti på taket, med mindre de skal legge takstein, da.
I tillegg sier hun at plast er miljøvennlig, så lenge den er gjennomsiktig.

Etter hvert kommer døvetolken Aina Kristiansen og tolker sangen Sivertsen synger i form av en slags dans. Marit Hammer spilte piano.

Saksvik Teaterlag
Innslaget «Dansen» handler om en flott dame som havner i en dans med en luring. Hun finner ut at han er en håndverker som kan mye; alt fra snekring til flislegging.

Luringen har planer for kvelden, men damen er ute etter en billig håndverker. I samtalen mellom dem ble det rom for misforståelser. Damen, som ble spilt av Renate Engesbak Aasarød, spurte dansepartneren sin, som ble spilt av Sverre Vikhammermo, om «han driv litt på si» ja, det gjorde han. Videre kom spørsmål om han kunne noe med våtrom, «Jo våtere, jo bedre» var svaret hun fikk. Enn flislegging? «Ja, jeg har lagt ned noen småflis opp gjennom årene».

Når Renate avslutningsvis sier han kan komme på kaffe på formiddagen, blir Sverre sur og sier han skal finne seg et annet oppussingsobjekt.

Dette innslaget vant prisen for beste framføring.

Kvitter fra Knotten
«Julebordet» skildrer en dame som skal på julebord med den nye jobben.
Hun er nervøs og tar derfor ett glass vin for å roe ned litt. Hun vil ikke drite seg ut, men vise seg fra sin beste side.
Etter litt vindrikking, kommer hun til julebordet og er veldig glad og alle er så fine. Til og med kråka på jobb så ut som en blomsterdekorasjon.

Etter å ha havnet i ulike uheldige situasjoner med kollegaene sine, blant annet håndgemeng og at hun landa mellom ribba og surkålen, innså hun til slutt at hun var på feil julebord. Flaks der. «Det bli itj farlig å gå på jobb på mandag» avsluttet Aina Kristiansen.

Dette innslaget vant pris for beste monolog.

Hommelvikrevyen
«Sånn e’ livet» handler om det dagsaktuelle temaet «veiutbygging».
En kvinne prøver å sove, men firmaet «Nye Veier» sprenger, bråker og tar seg til rette for å bygge ny E6 i Malvik. Dette er et musikalsk innlegg hvor damen beskriver situasjonen hun er i, men motsvaret til arbeiderne/Nye Veier er «vi gir no blanke i ka du sei», for sånn er livet og vi overkjører og får det til allikevel.

 

Kvitter fra Knotten kom til finalen med to nummer; «Afrikadamen II» og «Julebordet».
«Julebordet» som er skrevet – og fremført av Aina Kristiansen vant pris for beste monolog.

Aina er veldig glad og fornøyd med kveldens resultat.
– Dette er så deilig og jeg er i skyene, ler Kristiansen.

Hun forteller at hun fant inspirasjon til dette stykket fra da hun var på byen og observerte ei dame.
– Denne damen vil jeg spille, sier hun. Og med det, ble det et vinnernummer i humorfestivalen.

Å stå på scenen, er noe jeg elsker. Jeg liker å få folk til å le og revymiljøet er supert. Det er så mange fine folk i dette miljøet. Dette er verdens beste hobby, sier Aina.

Kvitter fra Knotten lager humor som de selv liker, men de håper jo at andre liker det ser og hører.

Det er tussig med festivaler, for det er hardt arbeid. Men det betaler seg, sier Aina.

Kompanjong Rakel Sivertsen skyter inn og sier at Aina er hardtarbeidende, seriøs og en proff revyaktør.

«No bli d fæst», avslutter hun.

Saksvik Teaterlag kom til finalen med to nummer; «Kan itj stopp» og «Dansen».
«Dansen» som ble fremført av Renate Engesbak Aasarød og Sverre Vikhammermo vant pris for beste fremføring.

– Jeg klarer ikke å tenke. Jeg er helt satt ut og jeg mangler ord, sier Renate.

Hun skrev revystykket på revystudie sammen med Kjetil Haatveit for sju år siden. Siden den gang har nummeret blitt noe justert underveis.

Jeg holder på med revy fordi det er dritartig. Jeg er en sosial person som liker å bli kjent med andre. I tillegg drev moren min med dette og jeg vil beholde denne tradisjonen i familien, sier Renate.  

Målet deres er å ha det artig sammen, utvikle ideer og være sosiale.