-Kollektivtilbudet vårt; «Det er nødt til å fungere» (+)

Arbeiderfestivalen: Onsdag kveld var Cafe Rampa godt besøkt i forbindelse med debatten rundt kollektivtilbudet vårt. Arrangementet var i samarbeid med LO Stat og Arbeiderfestivalen i Hommelvik..

Innledningsvis fikk vi høre ordfører Trond Hoseth sine tanker om kollektivtrafikken i Malvik og dens betydning.

Hoseth startet med betydningen;
– Malvik har cirka 14.000 innbyggere og omtrent 7000 av dem er i arbeid. Av dem er det bortimot 4500 som pendler daglig inn til Trondheim og rundt 500 pendler daglig inn til Stjørdal. Da kan man tenke seg at kollektivtransporten er viktig for at alle disse skal kunne fraktes til og fra arbeidsplassen sin i nabokommunene.

Han sa det er bare cirka 20 % av de som pendler inn til Trondheim som benytter seg av kollektivtilbudet. Potensialet for at flere kan bruke kollektivtrafikken daglig er stor.
(Saken fortsetter under bildet)

Punkt to som gjør kollektivtrafikken viktig;
– Vi har et rikt kulturliv, vi har denne festivalen og mye lokalt som skjer. Men når for eksempel større arrangementer får inn kjente artister, er det ofte i Trondheim eller Stjørdal det foregår. Det er mange fra Malvik som drar til nabokommunene på ettermiddag og kveldstid for å oppleve kultur. Da er det også viktig å ha mulighet til å reise kollektivt.

Det siste punktet;
Malvik er ikke en stor kommune, men har sine tjenester; hovedsakelig i Hommelvik og på Vikhammer. Det å komme seg mellom, spesielt for de som ikke har bil, barn og ungdom som har lokalene sine på Vikhammer eller Hommelvik. Det er viktig å ha et velfungerende kollektivtilbud som gjør at folk kommer seg til de ulike stedene i Malvik, sier Hoseth.

– Vi har to togstasjoner; en på Vikhammer og en i Hommelvik. Stasjonene er gunstige for de som skal til Trondheim eller nordover. Selv om Hommelvik er et tettsted, er det ikke så mange som bor i gåavstand til stasjonene. Da vil bussen være det viktigste kollektivtilbudet her i Malvik.

Byvekstavtalen
– Malvik er en naturlig del av byvekstavtalen. Målet er at ikke befolkningsøkninga skal medføre økt privatbiltrafikk inn til storbyen Trondheim. Det er viktig at vi er med i byvekstområdet for å utforme hvordan de pengene skal brukes for at Trondheim skal få færre privatbiler i sentrum. Det ene er miljøperspektivet, det andre er at byen blir full av biler, det er ikke plass. Det er knapt nok plass til bussene.

– Det som er viktig for oss, er at vi fikk tre avganger i timen, noe som er en god frekvens. Dette er noe Malvik kommune har oppnådd gjennom å være med i byvekstavtalen, noe som er positivt, sier Hoseth.

Nødt til å fungere
Noe som kanskje ikke er så positivt, er bussbytte. Om man er for eller imot, så er det en overordnet beslutning for å få mest mulig ut av pengene. Men når det blir bussbytte, har det nødt til å fungere, sier Hoseth bestemt.

De fleste klagene rundt kollektivtilbudet er at noen blir stående igjen på bussholdeplassen.
Til slutt sier ordføreren at man kan leve med upopulære beslutninger – så lenge kollektivtilbudet fungerer!


Videre i programmet inntok forbundslederen i Norsk Jernbaneforbund, Jane B. Sæthre scenen og informerte om dagens situasjon for buss – og togsektoren. Hun fortalte om kollektivtrafikken i Trøndelag. Den måtte bli mer miljøvennlig.
Mer jernbane og buss skal bidra til det grønne skiftet.
(Saken fortsetter under bildet)

«Ingen har det så travelt som en død laks», er en gammel sannhet i godsbransjen. Sjømateksport er grunnlag for oppgradering og jernbanen må oppgraderes, sier hun.

Fokus på bærekraft og miljø
Utover dette sa hun også at elektrifisering og oppgradering med lengre krysningsspor på Nordlandsbanen også vil gagne tilbudet for passasjerene. Sjømatnæringa har fokus på bærekraft og de ønsker å frakte miljøvennlig. Tog er bra hvis levering på framføringstid, frekvens, pålitelighet og kostander tilfredsstilles.
 
– Trondheim er transportknutepunkt både for gods og persontransport. Storbyen fortjener mer oppmerksomhet på satsning og tilrettelegging for jernbane og buss. Godsterminalen på Brattøra og Heimdal er ikke optimale.

Avslutningsvis fortalte hun at elektrifisering av hele Trønderbanen er en nødvendighet; først til Steinkjer, videre til Støren, Røros og Hamar. Rørosbanen må også elektrifiseres, for det vil åpne for helt andre godsmengder og treffe riktige markeder. Et eksempel på det, er Moelven på Koppang, avslutter Sæthre.

I pausen ble det gratis servering av wraps og kaffe.

(Saken fortsetter under bildet)

Etter en matbit ble det debatt om kollektivtilbudet. De som deltok i meningsutvekslingen var Trond Hoset (AP), Jane Sæthre (NJF), Kirsti Leirtrø (AP), John – Peder Denstad (LO Trondheim) og Viktor Vivang (NJF).
(Saken fortsetter under bildene)

Mot slutten kom en oppsummering og trubaduren Ivan Sundal underholdte med hele 16 sanger. Den røde tråden var arbeidersanger, fra marsjer til vømmøl. En reise fra fyrstikkarbeidernes streik i 1889 til vømmøl i 1974. Den eldste låta var «Frihetens forpost» av Carl Jeppesen.
Den nyeste var «Stranda sag og høvleri» av Hans Rotmo/Vømmøl spellemannslag.