torsdag, oktober 6, 2022
HjemMeningerHar Malvik kommune tatt seg vann over hodet?

Har Malvik kommune tatt seg vann over hodet?

Jan Holm, hytteeier på Vikhammer og medlem av Facebook-gruppa Nei til blokker – BEVAR matjorda på Vikhammer

Innlegg av Jan Holm, hytteeier på Vikhammer og medlem av Facebook-gruppa Nei til blokker – BEVAR matjorda på Vikhammer

Barnehagen på Nedre Vikhammer blir nedskalert – kommunalsjefen er bekymret for kostnadsøkning på renseanlegget – og den politiske ledelsen vil kanskje bygge ut på Vikhammer og i Hommelvikfjæra for å redde kommunekassa? Hvem skal betale for herligheten?

Det ser ikke engang ut til at Malvik kommune klarer å holde løftene om en ny stor barnehage på Nedre Vikhammer – og det ser heller ikke ut til at den har kontroll over utgiftene. Hvis det er slik at utgifts-prognosen har økt med nesten 70 prosent fra 2019 til 2022, slik Bladet skriver, hva blir da prisen på den nye ungdomsskolen og det nye renseanlegget?

I 2019 var barnehagen kostnadsberegnet til 79,5 millioner, nå økt til 134,2 millioner. For å holde seg innenfor budsjettvedtaket fra 2019, skal kommunen skalere ned arealet med 268 kvadratmeter. Dermed forsvinner allrom, lager og gangareal.

Bladet skriver: ‹For å få realisert prosjektet innenfor dagens handlings- og økonomiplan, har det vært nødvendig å redusere barnehagearealet til minimum med tanke på lovpålagt størrelse», argumenterer kommunalsjef Anne Irene Enge og prosjektleder Wolfram Pretzsch i sakspapirene.»

I 2015 lovte kommunens politikere at barnehagen skulle stå ferdig i 2017. Men byggingen er ikke engang igangsatt når vi skriver februar 2022. Det skal først skje senere i år, og barnehagen er lovt ferdig i 2023. Hvor mye vil prisene øke inntil da? Og klarer de å holde tidsfristen denne gangen?

Så viser det seg at det finnes et annet problem; at grunnen der barnehagen skal ligge, er en gammel, sterkt forurenset fylling. All forurenset jord må graves opp og flyttes. Det blir jo også kommunens problem. Hva koster det? Og hvor skal den flyttes?

Barnehagen har vært selve kronargumentet for å godkjenne Vikhammer-utbyggingen. Nå smuldrer hele konseptet opp.

Så videre: Hvis det er slik at kommunen bare så vidt har råd til å bygge en barnehage av minimumsstandard, hvordan kan den da ta sjansen på å bygge en helt ny ungdomsskole og et splitter nytt renseanlegg samtidig? Her er det neppe mulighet for å kutte store utgifter, og siden vedtakene om bygging, har både prisen på byggekostnader, inklusive materialutgifter, økt betraktelig.

Hva vil renseanlegget koste?

Under møtet i arealutvalget, Aresam, om kommunens nye renseanlegg, 3. juni i fjor, uttalte kommunalsjef Enge at hun håpet at utbyggeren på Øvre Vikhammer, en av Norges rikeste milliardærer, ville tjene på prosjektet. I kontrakten hun hadde inngått med utbyggeren om vann og avløp, står det at «for at utbygger skal ha forutsigbarhet i sitt prosjekt, er beløpet uansett begrenset til maksimalt 14 000 kroner/PE.» (PE = pr. person/personekvivalent).

Dette innebærer jo at kommunen faktisk har bundet seg til å betale alle ekstrakostnader som følge av stigende bygge-/anleggskostnader.

På Aresam-møtet 3. juni uttalte Enge i klartekst at ekstrautgifter var en stor bekymring i forbindelse med renseanlegget. Hun sa (transkribert fra trøndersk): «Det er klart at rådmannen på generelt grunnlag er noe bekymret for kostnadsutviklinga innenfor bygg- og anleggsbransjen som grunnet pandemien har gitt økte råvarepriser på byggevarer. Det har rådmannen stort fokus på og veldig opptatt av å finne ut hvordan vi skal håndtere på en fornuftig måte, så vi ikke får en galopperende kostnadsutvikling og gebyrutvikling.»

Dette uttalte altså Enge i juni i fjor. Siden den gang har alle priser steget betraktelig. Legg merke til ordet «gebyrutvikling». Det er jo det som betyr at overskridelser skal veltes over på befolkningen.

Så er det enda et poeng, når det gjelder renseanlegget som fordyrer hele prosjektet; kvikkleire.

Etter nye undersøkelser har Norges Geotekniske Institutt, som ikke er et institutt ved universitetet, men et privat konsulentfirma, konkludert med at stedet der renseanlegget skal legges, i Saksvikbukta, er endret fra friskmeldt område til å ligge delvis på kvikkleire: «Ved Saksvik ble grunnundersøkelser i området tolket mhp. forekomst av antatt kvikkleire … Dette medfører at kvikkleiresonen må utvides og at en del av renseanlegget derfor blir liggende innenfor sonen. Anleggsvegen skal krysse kvikkleiresonen.»

Denne konklusjonen vil utvilsomt øke omkostningene – for alle som må betale gebyr, kommunens innbyggere, og da er det neppe «vanlige folks tur».

Skal utbyggingene på Vikhammer og Hommelvik redde kommunen økonomisk?

Det er jo ikke uvanlig at kommunale politikere har luftige planer og kostnadsberegninger. Da de stipulerte utgiftene for å bygge ut Holmenkollbakken, ble det antatt at den ville koste 40 millioner. Det endte på 1,8 milliarder. Norsk rekord!

Det er å håpe at kostnadsberegningene i Malvik kommune ikke er fullt så ille, men spørsmålet er: Har Malvik kommune tatt seg vann over hodet?

Ja, det tror jeg faktisk. Kommunens politikere, med Trond Hoseth og Ole Herman Sveian i spissen, har kanskje ikke skjønt konsekvensene av sine egne vedtak, verken på Vikhammer, i Hommelvik eller på Vollan. Det er nesten umulig å tro at dette kan være en villet politikk. Min hypotese er at den politiske kommuneledelsen tror at flere boliger og innbyggere, som forslagene går ut på i Hommelvik og på Vikhammer, gjør at pengene vil renne inn i kommunekassa. Det gjør de definitivt ikke – og nå ser det ut til at dansen med milliardæren gjør at «den som er med på leken, må smake steken».

Denne kommunen har falt dypt siden ordfører Ingrid Aune gikk opp på talerstolen i kommunestyret 28. april 2019 og sa at hun ville «ivareta utsikten på Vikhammer ned mot sjøen», og i stedet for å bygge på matjorda ønsket bebyggelse på fjellet bak skolene. «Da kunne vi fått flere boliger, variert bebyggelse for yngre folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet eller eldre folk som vil bo i sentrumsnære områder. Da kunne vi ha bidratt med et politisk mål, nemlig variert boligmasse, men samtidig større frihet til utbyggeren med tanke på etasjer akkurat på det området.»

Politisk mål!

Aune var visjonær, snakket i takt med folkets behov, gjengitt i kommunens Lev vel-undersøkelse: «Tilgang til sjøen og marka, nærhet til by og flyplass, kvaliteter ved kommunen (landlig, trygg) og det sosiale fellesskapet/nærmiljøet trekkes fram som spesielt positivt for helse og livskvalitet for kommunens innbyggere. Faktorer som utsikt, økonomi og nærhet til venner/familie vektlegges som grunn for valg av boligens beliggenhet.»

Det er jo slik vi vil ha det. Å bygge i strandsonen og på matjord på Vikhammer, høyblokker i Hommelvikfjæra eller å ødelegge naturområdene på Vollan i 2022 er gått ut på dato.

Ikke sant?

Torsdag 17. februar er det årsmøte i Malvik Arbeiderparti. Dette møtet har mulighet for handle i tråd med Ingrid Aunes visjoner. Hvis Arbeiderpartiet vil være på lag med fremtidens generasjoner, skrinlegger de planene om å bygge ut i Hommelvik, på Nedre Vikhammer og Vollan.

Your choice!

Malvikguiden

Annonse

Malviknytt

FREE
VIEW