FiFo på fredag – oppløpet
Det er fjorten dager igjen til julaften, med alt hva det innebærer.
For noen av oss er det sportslige høydepunkter i kø, som Sjakk VM, Håndball VM og RBK sin trenerjakt.
For min egen del er høydepunktene med førjula de sene kveldene med små gjøremål som sølvpuss, småreparasjoner, baking, smaking og kos.
Ute er det mørkt, kaldt og i peisovnen brenner det lystig i tørr bjørkeved. Autopiloten har slått inn på avpasset fart, det blir jul.
Hjemme hos oss blir det heller ikke i år vasket bakerst i skapene og innerst i skuffene. Vi skal heller ikke i år feire jula der.
Før vi kommer så langt som til julekvelden, fredag om to uker, må noen gjennom årets siste kommunestyremøte. Et møte som vedtar hvordan verden i Malvik skal være det neste året. Eller det vil si, det vedtaket har de allerede gjort, og de som eventuelt har andre tanker enn flertallet, får ti minutter i samlet taletid til å fortelle hvorfor, bare for å bli nedstemt.
Jeg beundrer virkelig de som gidder. En ting er det å la seg engasjere politisk. Da kan man ha en ideologi og noe man brenner for, men når alvoret er der og møtene satt, er det makta som rår. Rått og brutalt. Da hjelper det dessverre ikke hvor gode intensjoner man har. Flertall kalles det. Noen ganger opplever vi at flertallet er i utakt med det største flertallet, folket. Det gir mange snedige utslag, ofte i reguleringssaker.
Nu vel, en skal ikke male mer om dette nå. En får selv se hvordan det henger sammen.
De første julebordsgjestene hadde knapt rukket å dra stolen inn til bordet før vi fikk en ny variant av Covid-viruset til bords. Da er det full rulle igjen med restriksjoner, forsiktighet og varsomhet.
Selvsagt tar vi dette på alvor. Selvsagt følger vi de pålegg og anbefalinger vi blir gitt, og vi vaksinerer oss.
Ja, her i Malvik har vi tilligemed startet det som det heter drop-in vaksinering. Riktignok i én time, to torsdager før jul. Dette var det ikke mange om hadde fått med seg, og møtte freidig opp til åpningstid for å høre etter. For å ta ett stikk for fellesskapet. Men nei, kommunens melding skulle være krystallklar, kun i tidsrommet på én time.
Om det ikke ble betydelig krymping av vaksinekøa, fikk flere arbeidsdagen sin til å gå, med å sende hjem optimistiske og positive innbyggere. Jeg tenker at verden bør være slik at enten er det drop-in, eller dropp det.
Uansett, ukas høydepunkt, for både kommune, innbyggere og frivilligheten, var nok ordførerens årlige julelunsj.
Dessverre passet det ikke for meg å delta denne gangen, men det er blitt en fin tradisjon med prisutdelinger og sosialt samvær for flere av samfunnets viktige støttespillere.
Som nevnt er det fjorten dager igjen til julaften og de etterfølgende fridagene for de som har det. Medlemmene av proletariatet, som kun har arbeidskraft som sin kapital, må nok møte opp noen timer i den stille uke også.
Dessverre har den nye virusvarianten utfordret publikumsansamlingene igjen og vi står i fare for å miste fine kulturopplevelser i år også. Da setter vi kanskje pris på det vi får oppleve, når vi igjen har drevet svineriet tilbake.
For det er det faktisk bare vi som kan.
Viruset kan ikke tenke, det kan vi! Tenk dere om! Hold deg hjemme om du ikke er frisk. Vask hendene, og send noen friske på butikken – det blir alltids ei råd og jul blir det lell.
God helg
FiFo
