For over 2000 år siden skal det ha gått ut varsel om at guds sønn var ventet til jorden.
Dette innlegget er en kommentar og gjenspeiler skribentens mening.
Besøket bærer de kommende uker fortsatt preg av. Til og med varslerne er fler enn noen sinne.
Med varslerne mener jeg de nettbutikkene befrakterne jeg dealer med i «rætt-førri-jul-travelheita».
For de varsler.
Først på epost og SMS at de har mottatt bestilling, så om at de har klargjort ordren. Deretter en ny beskjed om varen er pakket og send. Da tar fraktefirmaet over melder om at de har mottatt melding om en sending. Så mottar de sendinga og varsler meg om det og at varen snart er på veg. Så er den på veg og jeg får enda et varsel om at den er på gang og at jeg kan forvente levering slik og sånn.
Da blir det plutselig stille i noen døgn før det braker løs igjen. Da har de lastet opp varen og er på tur til meg, eller et utleveringssted med den. Så, etter en 12–5 varslinger kommer det beskjed om at varen har ankommet, og nåde være med meg om jeg ikke henter eller mottar den innen fristen, og fred på jord.
Skråsikre Suverenimo
På min ferd opplever jeg mye og mangt.
Et av høydepunktene er folk av typen Skråsikre Suverenimo. De finnes også her i kommunen og kommer med ulike forkledninger og titler, tilsynelatende lik noen man vet hvem er.
Sist jeg opplevde dette var da kommunen presenterte sin Adventskulturkalender, eller PNK (Påtvunget Nisse Korps).
Ikke misforstå nå, for korpsene er viktige for meg og de har hatt det tøft under pandemien. De trenger all den støtte de kan få. Og hva er vel bedre enn at de får spille litt for pengene.
Politikerne og administrasjonen nektet å gi korpsene penger da de søkte om det på grunn av økonomiske utfordringer for et par års tid siden.
Nå videreformidler ordføreren midler fra banken i stede.
Selv bruker han kommunens 100.000 kroner på belysning.
Samtidig som strømregninga ser ut til å kvele både musikere og vanlige folk.
Men alt skal være gjennomtenkt så da så.
For seint – igjen
Denne uka fikk vi vite at de 20 målene med næringsareal som har stått tomme ved Hommelvik Sjøside et solgt. Det har tatt lang tid, men endelig skjer det noe.
Om det er like positivt for den delen av Hommelvika som ligger ved kollektivknutepuntet er lite trolig.
Der er det sørgelig stille, og mørkt for tiden. Det kan se ut som om all puls er borte. Jeg tolker det som et dårlig tegn når jeg finner ledige parkeringsplasser ved jernbanen klokka 12:30 midt i uka.
Utafor de fire-fem butikkene i sentrum er det ofte bil-tomt. Hva vil skje når Europris og Kiwi åpner på Sjøsiden og Sannan?
Nok en gang sitter politikerne og bestemmer seg for å vente til det muligens ikke er mer å vente på.
Visjonene og planene er der, på begge sider av fylkesveg og jernbanespor. Noen få konservative innbyggere vil stoppe utviklinga som er bestemt og vedtatt, opp og ned og i mente. De må lyttes til før man går videre med de planene man har lagt.
Den uforutsigbarheten som eksisterer nå gagner ingen. Hva er det verste som kan skje? At Hommelvik sentrum igjen syder av puls og liv, eller enda mer avvikling og stillstand?
Kald tradisjon
Nå bor vi faktisk ganske nære polarsirkelen og på denne tida av året er det vinter. Det kan bli kaldt og det kan komme snø.
Slik var det i hvert fall i fjor og året før det også tror jeg.
Likevel slurves det med brøyting og strøing av veg og med snø og isfjerning på biler på de samme vegene. Det er en dårlig tradisjon.
Selv har jeg av og til slurva med is-skrapa på tur hjem etter endt dag. Det straffer seg med en pit-stopp på Hallstad for de-icing som jeg kunne tatt før jeg starta.
Da hadde jeg jo lagd litt aktivitet i et dødende sentrum.
God helg!
FiFo
