Innlegg av Jo Arne Fosmo: Arbeidet for LHBT+-personers rettigheter er en sentral del av frihets- og likestillingskampen. Derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet 13. september.
Vi får høre det, dag ut og dag inn: Vi bor i verdens beste land. I et av verdens mest fornøyde land. I verdens mest likestilte land. Betegnelser vi som nordmenn liker å slå oss stolt på brystet med. Men når “jævla homo” fortsatt er et av de mest brukte skjellsord i norske skolegårder, når Pride-markeringer får beskjed om å roe seg ned og ikke trøkke legninga si opp i trynet på folk – ja da har vi fortsatt en vei å gå for likestillinga i dette landet.
Ifølge en undersøkelse fra SSB publisert i januar i år, kan syv prosent av Norges befolkning defineres som skeive. Det er verdt å nevne at denne undersøkelsen ikke omfatter transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling eller queer-personer. Man må derfor anta at prosentandelen som faller under LHBT+-kategorien er betydelig høyere enn syv, reelt sett. Er det ikke da på sin plass at LHBT+-arbeid prioriteres høyere opp på agendaen? Det mener Arbeiderpartiet – og det er både viktig og riktig – og udiskutabelt!
I 2019 falt Norge for tredje år på rad på oversikten Rainbow Map, som viser hvor likestilte LHBT+-personer er i landet. Derfor foreslo Arbeiderpartiet samme år ti punkter for styrking av LHBT-politikken, blant annet et forbud om konverteringsterapi. Alle forslagene ble nedstemt av høyreregjeringens representanter i Stortinget.
I sommer sendte regjeringen endelig et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi ut på høring. I motsetning til hva Arbeiderpartiet ønsker, vil regjeringen kun forby konverteringsterapi mot barn under 16 år, ev. under 18. Dette er for svakt, og gir i praksis godkjentstempel på det uvesenet som skjer mot barn eller unge over 16/18 år.
Arbeiderpartiet ønsker et tydelig og totalt forbud mot konverteringsterapi – vi skal ikke i noen grad eller form tolerere forsøk på omvende personers legning! Derfor lover også Arbeiderpartiet at et slikt forbud skal være innført innen de første 100 dagene av vår regjeringstid – hvis vi får flertall etter valget.
Kampen for LHBT+-personers likestilling må kjempes kontinuerlig og med full styrke. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever dårligere levekår enn andre. Det viser blant annet BUFDIRs levekårsundersøkelse i 2020. Diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og stor forskjell mellom by og land i muligheten til å kunne være åpen er noen av de utfordringene LHBT+-personer møter i Norge. Hver eneste dag. Derfor må vi styrke LHBT+-politikken. Derfor trengs det ei regjering som setter dette høyt på dagsorden.
Man velger ikke hvem man er, men man velger hvem man stemmer på. Det håper jeg du tenker på i valglokalet 13. september. Godt valg!
Jo Arne Fosmo
(Innleggsforfatteren er sønn av redaktøren og har tidligere vært knyttet til redaksjonen som reporter)
