Sommeren byr ofte på flere oppgaver, med planer og prosjekter på ulike nivå av nødvendighet.
Det kan være alt fra singel og sand, plen, blomster, husmaling, snekring ute og andre utsatte vedlikeholdsoppdrag.
Det er jo alltids en busk som skal klippes, blomster som skal vannes eller en tørr terrasse som skal beises eller oljes.
Et ordtak sier at om du har hus og hage, får du aldri ro, men har en båt, da får du ro hver dag.
For meg, som har begge deler, blir det jo nok å forholde seg til, men heldigvis er sommeren lang, så man rekker mye.
Og; Det jeg ikke rekker i sommer, venter på meg til neste år. Det er ingen andre som tar fra meg jobben, for å si det slik.
Halvferdig
Dessverre er det ikke på samme måte for Malvik kommune. Der forlater nå rådmannen rådhuset, uten at alle oppgavene er fullført. Det er beklagelig.
Prosjektet med å bygge en profesjonell organisasjon ser for meg ut til å bare ha kommet et stykke på vei.
Ulike møter med deler av de kommunale tjenester, viser at det er litt igjen.
Nå kan ikke en mann løse alle utfordringer alene, derfor er det viktig at vi som er innbyggere sier i fra når vi opplever urimelige og unødvendige situasjoner i kommunen.
Stort sett går det bra, men innimellom tar noen for kjappe svinger, og da blir det uprofesjonelt og eksempler på amatørskap som skaper unødvendig prakk og plunder for innbyggerne.
I enkelte miljø kan det virke som om klager og avvik skal skjules, både for de ansvarlige og av de ansvarlige.
For en og enhver, er ansvarlig for at den jobben man gjør, gjøres best mulig og på rett vis.
Så har vi det fenomen at innimellom gjør vi mennesker feil. Det er faktisk helt vanlig.
Og da kan det ikke være slik at vi er redd for å melde fra om feilen vi har gjort, av frykt for represalier, fremfor opplæring og mestring i arbeidsdagen.
Den type jobbkultur bør det slåes hardt ned på, og aller helst bør den fjernes. Det er et vanskelig arbeid, som krever en god og dyktig toppleder.
Det blir som i et korps, om den ene instrumentrekka ikke kommer inn riktig ifølge noter og arrangement er det ikke bare musikantene sin skyld, men i størst grad dirigenten.
Høydepunkter
Denne uka har bydd på flere høydepunkter, og nye skal komme. Været er ikke ett av dem.
For noen, er nok det faktum at det siste lasset med vindturbiner nå har ankomme for mellomlagring før det fraktes til Selbu. Med det er også grunne beredt til kampen mot utbygging av Moan-området.
Et høydepunkt for meg selv har vært å få sitte i et radiostudio som programleder. Det er det over 27 år siden sist jeg gjorde. Selv om teknikken har utviklet seg med lysets hastighet, er dette med nerven i en direktesending, gjester i studio og stemningsskifte noe som fascinerer meg, og jeg ser frem til enda et par runder bak mikrofonen med stadig bedre kjøreplaner og trivelige gjester i studio.
Torsdag ble en tung dag hvor vi alle mintes terroren mot uskyldige, 22.juli for ti år siden. En påminnelse flere hevder, vi trenger hver dag. Jeg tenker at om man ikke gir de ytterliggående noe oppmerksomhet, hva vil da skje?
Hatretorikk må i alle fall ikke svares med mer hat, da taper det gode. De som prøver å score politisk mynt på dette, bommer etter min mening. For her er det kun sunn fornuft, og god oppførsel som gjelder.
I går kveld kom også nyheten om at Malvik får flere vaksinedoser til uka. Det er jo noe.
Slår meteorologenes værprognoser til i samme slengen, ligger det an til en strålende avslutning på juli.
Det betyr muligens at jeg får mindre ro, men at jeg også får ro…
God helg!
FiFo
