-Livet på Midtsandtangen er nesten som en diagnose

-En morgen jeg var her, lå det en grå dis, tungt utover fjorden. Så når sola kom opp ble den oransje, med alle fjellene i bakgrunnen.

-Jævla fint, sier Georg Knutsen og ser utover Strindfjorden fra bakeriet på Midtsandtangen.

Han og kona Valery Hofman har drevet bakeriet her i tre år og starter arbeidsdagen tidlig.

-Vi starter mellom klokka tre og fire om morgenen, og da er det meget
stille og rolig her for det meste.
Kanskje med unntak av ungdommer
som treffes eller som er her på telttur.
Det har det vært mange teltovernattinger her i det siste, forteller de
to.
Høysesong
Sommeren er den desiderte
høysesongen på bakeriet. Da er det
åpent hver dag og store mengder
bakervarer, is, brus og kaffe serveres
til et stort antall gjester.
Til årets sommer har de fått leid seg
en kjølevogn, noe som letter hverdagen flere hakk.
-Da kan vi forberede dagen på en
annen måte enn før, noe som er
kjærkomment.
På varme sommerdager siver lukten
av nystekte kanelknuter ut over
friluftsområdet. Det gjør noe med
humøret.
-Det er veldig artig å komme inn
med et stort brett nystekte
kanelsnurrer og kundene kjøper ti i
gangen, sier Valery.
I sommer har de tilbudt en
tapaspakke til kundene. Det har slått
godt an.
-Ja det har blitt utrolig populært, det
samme har Is-kaffe, som vi serverer
bøttevis av på finværsdager.
Sesongskifte
Selv om det er sommeren på Midtsandtangen som er høysesongen er
høsten og vinteren hektisk, på sitt
vis.
-Da blir vi på en måte et annet bakeri,
forteller Valery Hofman. Da går det
mer i catering, møtemat og
leveranser.
Det er mange kunder innom for å
kjøpe med seg brød hjem.
-Det blir en annen produksjon på
sommeren ja, sier Georg.
Forlengelse av plena
Valery og Georg har drevet Brød &
sånt i tre år. Like lenge har ungene
deres hatt Midtsandtangen og
bakeriet som en forlengelse av
hjemmets hage.
-Her kjenner de hver krik og krok og
kan løpe rundt på friluftsområdet og
leke mens vi jobber, forteller Valery.
-Midtsandtangen er ikke bare en
tilstand for oss, det er en diagnose.
Jeg håper den aldri går over så lenge
jeg har kontroll på den.
Det bakende ekteparet har to ulike
måter å starte dagen i bakeriet på.
-Jeg bruker å bøye nakken å starte på
arbeidsoppgavene når jeg kommer
på jobb, men innimellom tar jeg meg
tid til å se meg rundt. Alle de
grønnfargene her, blir jeg aldri lei av,
sier Georg.
-Jeg er egentlig veldig sosial så det bli
å høre på en podkast eller lydbok de
første timene før resten av de ansatte
dukker opp, forteller hen.
Valery er ikke like sosial som Georg
og trives for seg selv.
-Jeg trives egentlig litt for godt i mitt
eget selskap. Så for meg blir det å få
den der formen for meditasjon med å
jobbe.
-Så da kommer brødbakinga ganske
lett. Jeg havner nesten i en slags form
for transe som jeg går inn i og baker
uten å tenke meg om så mye og så
blir det kjempefine produkter.
-Og så ser jeg på soloppgangen. Da
får jeg nytt liv i meg, for det er
fryktelig varmt og klamt på
kjøkkenet, selv om jeg liker jobben
min veldig godt, sier Valery.
Fremtida
Nå jobbes det med planene for en
utvidelse av bygningsmassen hvor
bakeriet holder til.
Valery og Georg er enige om at det
vil gi en mye bedre hverdag for dem.
For de besøkende er de ikke i tvil om
hva som nå bør prioriteres.
-Det er uten tvil et bedre busstilbud
og tilgjengelighet. Og bedre skilting,
sier Valery.
-Fortsatt er det mange som finner oss
ved en tilfeldighet, det har det vært
greit å fått en bedre ordning på, sier
de.

Valery Hofman og Georg Knutsen