Matjord er ingen søppelplass
I en verden med økende temperaturer, hyppigere ekstremvær og flere mennekser, er matsikkerhet en stadig viktigere problemstilling. Vi blir stadig flere mennesker på jorda, og derfor må vi produsere mer mat globalt.
Norge tar ikke sin del av ansvaret. I stedet for å satse på økt og mer bærekraftig produksjon, bygger vi ned matjorda bit for bit. God matjord er ikke en fornybar ressurs, og vi som er unge i dag krever at den forvaltes på en måte som ivaretar den også for kommende generasjoner.
I fjor ble det vedtatt at Nye Veier AS skal bygge en firefelts motorvei i Trøndelag. Noe som var skuffende i seg selv. Byggingen av ny E6 gir enorme mengder overskuddsmasse. Denne massen har Nye Veier AS planer om å dumpe, og mye av det vil være på matjord. Dette er uakseptabelt.
Byggingen av ny E6 gir som sagt enorme mengder overskuddsmasse. Bare i Malvik har Nye Veier AS planlagt sju store deponi. I Hommelvik har de leid et 110-mål stort område hvor de vil dumpe opptil 200.000 kubikk med stein og jord. Dette er masser som skal bli liggende i evig tid.
Det absolutt største deponiet skal ligge ved det populære turområdet Høybydalen. Det nest største deponiet vil være på Leistadhaugen, som er i et jordbruks- og skogsområde. For å transportere til deponiet vil det kjøre en lastebil via Vikhammerdalen og opp til Øvre Leistad. Fra enden av veien vil det bli bygd enda en vei, for å komme seg til deponiet. I dag er dette området et beitelandskap. Beitemark er også ekstremt viktig for vårt kulturlandskap, og en ressurs vi ikke kan kaste bort. Derfor er å dumpe på beitemark i tillegg til nedbygging av matjord som å helle salt i åpent sår.
Om Nye Veier får etableringstillatelse på de aktuelle stedene er opp til Klima- og Miljøavdelingen, hos statsforvalteren. Det er forkastelig at vi skal ofre så mye matjord, for en motorvei vi ikke egentlig trenger. Det er som om de konkurrerer med seg selv om å bygge ned mest mulig matjord.
FN mener verdens matvareproduksjon må dobles innen 2050 for å brødfø verdens befolkning. Hvilken framtid går vi inn i når vi bygger ned den knappe matjorda vi har igjen? Hva skjer for eksempel den dagen en viktig kornprodusent rammes av en naturkatastrofe, og dette blir en mangelvare? Kun 3% av vårt nasjonale landareal er dyrkbart, og bare 1/3 kan brukes til å dyrke korn og gress. I tillegg forsvinner i dag jordsmonn av god kvalitet raskt, og man anslår at å bygge opp bare et par centimeter med jord tar cirka 1000 år. Det er derfor for sent å bygge opp ny matjord midt i en krise. Vi som er unge i dag må se på mens den voksne generasjonen asfalterer verdifull matjord, en knapp ressurs som vi vil trenge i fremtiden. Nye Veier må finne seg en annen søppelplass, for matjorda må bevares
Mark Aagaard
Lokallagsleder, Trondheim Natur og Ungdom