Hold minst en meters nærhet – til så mange som mulig

Av: Helle Garberg Rånes
Helle Garberg Rånes er Mobbeombud i Malvik

Det lakker mot jul, og vi mottar stadig oppdaterte råd fra Folkehelseinstituttet og myndighetene. Sist ute er julerådene. Vi er avhengige av alles innsats for at flest mulig av oss skal komme seg trygt gjennom denne pandemien. Nå er en vaksine snart tilgjengelig, og vi aner kanskje enden på denne annerledestida. Så vi skal holde avstand, vaske hender og bli hjemme hvis vi er syke. Selvsagt savner vi å klemme og være fysisk nær våre kjære. Mange av oss har flere kjære enn de vi deler bolig med, og savnet av å kunne møte og klemme dem skal vi ikke kimse av. Det tar på.

Barn og unge er ekstra berørt av denne krevende tida, for de lever mye mer «her og nå» enn vi voksne gjør. Der vi lett kan tenke at nyttårsfesten får bli ekstra festlig og stor neste år, vil de i større grad sørge over det som ikke blir i år. Vi voksne sier ofte at tida flyr og at årene sklir over i hverandre – vi husker ikke helt om det var i 2007 eller 2013 vi var i det selskapet eller på den ferieturen. For en ungdom er det ikke slik. Sommeren du var 13 er noe helt annet enn sommeren du er 14, og du får aldri muligheten til å ha en sommer som 13-åring igjen.

Opplevelse av utenforskap kan utvilsomt forsterkes i ei slik tid. Når beskjeden fra Erna er at du helst skal velge deg ut kun en venn å være nær, da vet vi at mange ikke blir valgt. Her har vi alle et ansvar for å løfte blikket og bidra til å inkludere. Har du spurt barnet eller ungdommen din om alle i klassen har noen å være sammen med?

Eldre og syke er også ekstra berørt. Ikke alle har gleden av å kunne se livet i et langtidsperspektiv. Kanskje er dette den siste jula de får. Vi er også mange rundt dem som syns dette er forferdelig vondt å kjenne på.

Alle disse rådene fra myndighetene gjelder imidlertid vår fysiske omgang med hverandre. I 2020 har vi heldigvis mulighet til å være nær hverandre uten å røre hverandre. Kanskje vi nettopp i år skal være ekstra nær andre, på måter som ikke kommer i konflikt med smitteverntiltakene. Vi kan ringe hverandre, sende meldinger og snap, se hverandre via Facetime, henge en hilsen på døra, invitere med et ekstra barn på skituren, sende et ekstra julekort, måke gårdsplassen til naboen (hvis det kommer snø!) og gi et ekstra smil til han som betjener oss i butikken. Si til hverandre akkurat hvor mye vi betyr for hverandre, hvor mye vi savner å gi og få den klemmen som et øyeblikk kan fjerne smerte og tunge tanker. Si at vi er her, nå og etterpå. For det kommer et etterpå, så vi må ikke gi slipp på hverandre underveis.

God jul!