Et utviklingsprosjekt for framtiden må være bærekraftig også i framtiden

Av: Bjørg Eigard

Undertegnede har bodd i Hommelvik i mer enn 30 år. Dette er hjemplassen min. Jeg
er glad i historien og naturen her, men jeg forstår også at plassen behøver utvikling.

Jeg vet at for å skape et næringsgrunnlag for mer enn matbutikker, behøves det et
større befolkningsgrunnlag. Jeg overbevises likevel ikke over planene som foreligger
vedr. Hommelvik stasjonsby. HVORFOR?

Hommelvik er naturmessig utformet slik at det er ei vik, ei bukt som skaper et naturlig
sentrum og åser som rundes av og flater ut slik at sentrum er flatt. Det meste av
bebyggelse ligger i de ulike åssidene, og noe ligger på flata. Når en er i sentrum, feks
ved kirka. Er det flott å kunne se bebyggelsen som omkranser Vika og samtidig
kunne se langt utover fjorden. Det er flott at en ikke må høyt for å kunne få denne
utsikten.

Her er jeg ved noe av det jeg vil kommentere ved planene for Hommelvik stasjonsby:

Et utviklingsprosjekt for framtiden må være bærekraftig også i framtiden.

Ved å bygge høye blokker på 3-6 etasjer foran stasjonsområdet, vil de naturlige
linjene i landskapet og måten bebyggelsen fungerer sammen i dag forsvinne. Det vil oppleves som en mur som stenger usikten mot Frosta og Leksvikfjellene. Man vil med dette gjøre at det er kun de som bor i blokkene eller de som bor i åssiden rundt som kan få ha den frie utsikten,

Jeg er absolutt for å utvikle stasjonsbyen, men bevar utsikten og friheten. Vær
modig og skap en grønn lunge , en grønn bredde som beveger seg fra stasjonen og ned i fjæra , en bredde som i størrelse kan være fra stasjonsbygget og bort til gamle bankbygget sånn cirka.

En grønn bredde som bevarer sammenhengen og det unike utsynet utover fjorden
og som også bevarer det gamle sentrumet som sentrum, og der man viser at det er naturen en har satset på som et kjempeviktig bærebjelke for folks trivsel, helse og tilhørighet til vika.

Slik prosjektet framstår i dag, er det bare et nytt eksempel på hvordan en har gjort det alle andre plasser rundt omkring; Ei tro på at utvikling bare er fortetting og der premissene som naturen gir, ikke tas nok hensyn til. IKKE bygg igjen utsikten og strandsonen.

Et bærekraftig forslag for framtiden vil, etter min mening være å beholde utsikten,
den FRIE utsikten og så bygge husene slik at høyden kan variere ut fra slik
landskapet er formet.

Videopresentasjonen viser at det blir fint å gå på en strandpromendade, men den
ligner på andre strandpromenader. Den er ikke nytenkende og framtidsrettet. Forbind den med en bredde av grønt som går fra dagens sentrum og ned til sjøen, slik at den unike utsikten fra sentrum bevares. Skap gjennomsiktighet og opplevelse av en småby med en helt unik historie. La det være en opplevelse å stå på stasjonen, bevar utsikten mot Solbakken og Grønberg. Tenk at hvis folk kunne reise i tid, så skulle hver generasjon kunne kjenne dette igjen fra stasjonsområdet: den frie utsikten mot Leksvikfjellene, Frosta, Grønberg, Svartnesset og Solbakkan. Den utsikten er en drøm, den får meg til å tenke store tanker, og jeg tør påstå, den får mange andre til å gjøre det samme.

Skap en forbindelse mellom den gamle, flotte trehusbebyggelsen i sentrum helt ned til stranda, bruk noe av ideene av «landskapsutforming» som er gjort på
Midtsantangen slik at en får opplevelse av at Hommelvik er den blågrønne vika. Skap et Hommelvik en kan drømme om, et Hommelvik folk snakker om pga den unike, spennende, modige og framtidsrettede avgjørelsen om å la utsikten mot nord beholdes for ALLE.

Skap noe ekstraordinært der historie, bærekraft og utvikling får gå hånd i hånd som likeverdige partnere, Spill på historien om alle som snek seg over jenrbanelinja for å komme seg ned i fjæra, spill på utsikten for alle, skap tro på at politikere og utbyggere forstår at folks engasjement for fjæra og utsikten ikke er bakstrebersk, men framtidsrettet og bærekraftig. Ikke lag en vanlig og likens by en finner over alt der betongbygg på 4-6 etasjer er det som preger bebyggelsen ned til promenaden.

Skap et ettermæle av utbyggere og politikere som skjønte hvor verdifullt denne nordvendte vika med den unike historien og unike utsikten var, er og blir for folk. Skap noe unikt, tenk nytt ved å skape utvikling der hensyn til historie og
behov for utvikling går hånd i hånd. Skap en stasjonsby for framtiden, skap den
vakreste og mest unike. Der togreisende vil spre lovord om den fantastiske utsikten en fikk da en kom til Hommelvik sentrum, og der framtidens generasjoner vil peke tilbake på modige utbyggere og politikere som vågde å ta vare på den beste ressursen av alle: utsikten mot nord.

Helt til slutt vil jeg nevne restene av den gamle Millerkaia og Brukeskaia.
Disse er landemerker og kjennetegn for vika. Det er et bilde på historie, et bilde på at
historier som også bør fortelles i framtiden, de er skulpturelle og har en estetisk
skjønnhet som må bevares.

Det er også en ide å spinne videre på dette i planene for den framtidsrettede, blågrønne nordvendte vika Hommel.


Hommelvik 11.juni 2020:
Bjørg J Eigard