17.mai i Malvik

Det ble på mange måter en annerledes 17.mai for alle i år. Men til tross for dette opprettholdes noen av tradisjonene, så selv om det ikke var lagt opp til store folke-ansamlinger har det vært taler, korpsmusikk og tilløp til marsjering i tog i løpet av dagen.

Malviknytt har vært ute på noe av det som foregikk og her er noen visuelle og skriftlige inntrykk av dagen.

Bekransning

Utenfor Hommelvik kirke var det Torstein Nybrodahl (15) som la ned krans og holdt tale foran bautaen av tidligere statsminister Johan Nygaardsvold. (fortsetter under bildet)

Dette er Torstein Nybrodahls tale:

Gratulerer med dagen!
Årets feiring av 17.mai blir veldig annerledes fordi vi befinner oss i en spesiell situasjon på grunn av koronapandemien. Likevel skal vi feire nasjonaldagen, slik vi har gjort siden krigen. Vi skal også markere at det er 75 år siden frigjøringen og minnes de som gjorde en ekstra innsats for landet vårt, og vi skal tenke på Johan Nygaardsvold, statsministeren fra Hommelvik som måtte flykte til London med regjeringen og styre Norge derfra.

I talen har jeg brukt noen utdrag fra diktet «Til ungdommen» av Nordal Grieg som er en sang jeg har sunget mye i framlaget.

Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: Døden skal tape!

For 80 år siden startet 2. verdenskrig her i Norge. Da var det husmannsgutten Johan Nygaardsvold som var statsminister. For noen uker siden var jeg på tur til Nyggardsvolden. Der så jeg den lange og krevende skoleveien han måtte ha hatt. Og den lange veien han måtte bruke for å gå på butikken. Det å ha flere kilometer lang skolevei er det ikke bare jeg som syntes er drøyt, det syntes også barneskolelæreren til Nygaardsvold, Even Folstad. Han tilbudte han faktisk å overnatte til ham en uke eller to om gangen, noe Nygaardsvold syntes var inntresant siden læreren hadde så mange bøker.

Dette er løfte vårt fra bror til bror: Vi vil bli gode mot menskenes jord.

 I Malvik mistet vi flere ungdommer under krigen, en av dem var Ole Søberg fra Hommelvik. Han ble minesprengt i den engelske kanal den 13.mars 1941. Broren hans Harald døde den 7.februar 1944 på tur fra Aberdeen til Liverpool. Jeg kan ikke se for meg at ungdommer på rundt 20 år ofrer livet sitt for å dra krig. Under andre verdenskrig var det alt for mange som mistet livet eller noen de var glad i. Vi minnes dem i dag.

Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Så den åttende mai 1945 kom nyheten om at det hadde blitt fred. De tyske styrkene i Norge hadde kapitulert. Da kunne Norge endelig feire Nasjonaldagen for første gang på fem år. Dagen 8.mai regnes også som «De alliertes seiersdag». Den dagen er nå 75 år. Det var faktisk ikke før i 1960 at 8.mai ble en offentlig flaggdag. Jeg opplevde verken frigjøringsdagen eller andre verdenskrig, men jeg flagget og var med og feiret den 8.mai likevel. For jeg mener at det er viktig at viser respekt for de som kjempet under 2.verdenskrig og for freden i Norge.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men: øk det og styrk det.

I dag gjennomgår vi en helt annen situasjon. Som alle vet rammer Korona hele verden ganske hardt akkurat nå.  I 2 måneder har vi vært isolert fra storfamilien og venner. På vegne av elevene vil jeg takke alle lærerne som har stått på disse 2 månedene og har gitt oss god og variert undervisning. På torsdag hadde jeg mitt første oppmøte på skolen på 2 måneder. Endelig kunne jeg se vennene og lærerne mine igjen uten en digital skjerm imellom. Det kjente jeg var på tide, den gleden og endelig kunne se bestevennen sin igjen slår faktisk gleden av å se favorittserien min. Vi må også huske å takke helsearbeiderne som har stått på og gjort en ekstra innsats i denne perioden. Som sagt er dette en veldig annerledes 17.mai. Likevel håper jeg alle gjør det beste ut av nasjonaldagen.

Tusen takk for meg og gratulerer med dagen!

Midtsandtangen og Hommelvik

På Midtsandtangen og i Hommelvik var korpsmusikken sentral også i år. Til Brød & sånt på Midtsandtangen hadde Malvik musikkorps tatt turen. I Hommelvik var tettstedets to korps i aksjon og ved Hommelvik Helsetun fremførte de kjente toner for beboere og publikum. Det hele ble avsluttet med Ja vi elsker som fellesnummer. (Se video nederst i saken)

Mostadmark

Også i Mostadmarka ble årets nasjonaldag annerledes enn tidligere. Ved Arnt Sæters bauta ved Verket var det Kennet Aas som holdt tale i anledning dagen:

Kjære sambygdinger, kjære Norge, Gratulerer med dagen!

I dag på vår nasjonaldag, står vi her ved bautaen til minne om Arnt Sæther. Arnt Sæter var født i 1899 på husmannsplassen Sætra, ca 2 km vest for her vi står i dag. Da Arnt var 5 år flytta familien til Dala, hvor de bodde hele livet.

Da nazistene okkuperte Norge for 80 år siden, vokste det frem motstandsgrupper over hele landet, de sto opp og gjorde motstand mot okkupasjon. Tanken på at Norge ikke lengre skulle være fritt både da, men også for fremtidige generasjoner var nok den største drivkraften hos de alle. 

Motstandsgruppene var organisert på varierende vis. Den gruppen Arnt samarbeidet med, MILORG var organisert av Trondheimsmannen Odd Sørli. I Mostadmark utgjorde Arnt Sæter, Christian Saxevik og Arne Rein den aktive kjernen i gruppen kalt LARK. De kom i arbeid i løpet av sommeren 1942. I desember 1943 begynte det å brenne mellom beina på dem, tyske nazister i samarbeid med norske var på sporet av gruppen. Lille julaften 1943 ble alle 3 arrestert og fraktet til Misjonshotellet i Trondheim hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter. Der ble de utsatt for tortur og virksomheten ble oppklart.

De ble etter et kort opphold på Falstad, sendt til Grini utenfor Oslo i mai 1944. Deretter ble de sendt til leirer i Tyskland. Arnt Sæter ble utover høsten veldig sjuk, han ble da sendt til dødsleiren Vaihingen utenfor Stuttgart. Arnt ble bare verre og verre. 29. januar 1945, drøyt 3mnd før frigjøringen dør han i Vaihingen. Christian Saxevik og Arne Rein kommer hjem i livet etter krigens slutt.

Takket være motstandsfolk som Arnt Sæter, Christian Saxevik og Arne Rein over hele Norge, er det i år (2020), 75 år siden Norge ble fritt.

Min bestemor var nesten 8 år når nazistene okkuperte Norge i 1940. Hun husker godt de voksne sine samtaler på kveldstid der de diskuterte hva som foregikk og hvor redd hun ble. Det var tyske nazister i Mostadmark, de hadde tilholdssted på skolestua og det gamle samfunnshuset på Sneisen. De gjorde folk ingenting, men med det minste motstand var de på pletten. De gikk patruljer rundt om i bygda i rakrygget, med skjermluer og passet på. I Venna var det en kornmølle nedenfor Vennasaga, den fikk de ikke lov til å bruke da nazistene mente kornet skulle komme fra dem.

I Venna som mange andre steder i hele Norge, hadde de gjemt radio hvor de lyttet til London. Den sto i ei hytte i skogen, men bestemor husker redselen da de kunne høre radioen på veien.   

Bestemor fortalte at en dag kom det en russer på gården, han ble med oldefar på skogsarbeid for å være trygge på at han ikke ble oppdaget. Han ble senere fulgt mot Sverige. De fikk aldri mer høre om hvordan det gikk med han. 

Fredsdagen 8.mai 1945 kom Erling Bostad gående, og skulle inne i hytta ved Vennatjønna. Da holdt familien på å ordne potetland, Erling kunne fortelle dem at blitt fred. Det var en spesiell følelse, med sann glede. Det var 9 dager før 17. mai så da ble d stor feiring.

I krigsårene fikk vi ikke feire vår nasjonaldag på grunn av krigen, i 2020 har vi for første gang på 75år en annerledes 17.mai enn hva vi er vant til.  

Årsaken til en annerledes 17.mai og de største inngrepene i nordmenns privatliv siden krigen er at verden er i dag rammet av pågående corona pandemien. Dette har medført nedstenging av samfunn verden over for å unngå store epidemier med svært mange syke på en gang. Ser man bort i fra krigsårene, er det for første gang siden 1870, ikke barnetog på 17. mai feiring.

Vi skal være glade vi lever i et demokratisk, trygt og fritt land. På tross av våre forbud her i Norge vil jeg påstå vi har det bra, i iallfall når man i riksmedia kan lese om hvordan krisen håndteres rundt om i verden. I et land hadde politiet sveiset igjen dørene til boligblokker der det var et par smittede. Det er land med portforbud, der man må ha en skriftlig årsak til å dra i butikken og man kan lese at i andre land går politiet til fysisk angrep på innbyggere som våger seg ut i gatene.  

For på tross av de største inngrepene i nordmenns privatliv siden krigsårene, har vi et samfunn som siden Grunnloven ble undertegnet i 1814, er bygget på demokrati, felleskap og frihet. Selv om Arnt Sæter aldri fikk oppleve gleden over fredsdagene i 1945, var han en av mange som kjempet og ga sitt liv da vårt demokrati var truet, slik at kommende generasjoner skulle få leve i frihet.

Vi lyser fred over Arnt Sæter sitt minne!

Her er glimt fra noen av korpsenes innsats på nasjonaldagen: