Hvorfor er Biola-glasset stripete?

Du har kanskje lagt merke til det selv: Glasset er tomt, og Biolaen er drukket opp – men nå har glasset blitt stripete. Hvordan ble det egentlig slik? 

I følge en pressemelding fra Forskningsrådet, har 3. klassingene ved Storevarden skole utenfor Stavanger vært nysgjerrige, forsket selv, og ble også «Årets nysgjerrigper».

30.000 i premie

Vinnerklassen får 30 000 kroner, der halvparten av pengene er øremerket tiltak som skal fremme bruk av vitenskapelig metode i skolen.  

Til tross for at skolene stengte like før fristen, ble over 100 prosjekter levert inn til årets forskningskonkurranse, som er for elever på 1.-7. trinn. 25 forskningsprosjekter kom videre til finalen, og vinnerne i Nysgjerrigper-konkurransen 2020 ble kåret i dag, 5. mai, står det i pressemeldingen. 

Begynte ved frokostbordet

Det hele begynte ved frokostbordet. En av jentene i 3. klasse på Storevarden skole hadde nettopp drukket et glass Biola. Hun studerte det tomme glasset. Plutselig la hun merke til alle stripene på glasset.

Verken moren til jenta, de andre elevene i 3. klasse eller lærerne deres kunne forklare hvorfor glasset ble stripete. Elevene bestemte seg for å prøve å finne svaret selv.

Etter å ha drukket noen glass med Biola hjemme kom elevene fram til flere hypoteser:

1. Jeg tror at det er fordi Biolaen er så tykk at den kan klistre seg til glasset. Væske trekker seg sammen og presser seg mer til sidene på koppen.

2. Jeg tror at det er fordi det er melk i Biola.

3. Jeg tror at det er fordi Biola er en blanding av melk og noe annet.

4. Jeg tror at det er fordi melkesyrebakterier henger seg fast til hverandre, at det blir striper i glasset.

Elleve eksperimenter

Elevene planla hele elleve eksperimenter de skulle gjøre på skolekjøkkenet. De ville blant annet teste forskjellige drikkebegre, sammenligne Biola med andre drikker, og blande Biolaen med melk, eddik, sukker og kakaopulver.

3.-klassingene ville gjerne snakke med noen eksperter. De planla både gårdsbesøk og intervju med noen som jobbet med å lage Biola.

Hent opplysninger

Kjøkkeneksperimenter, bondegårdsbesøk og laboratorieomvisning

Elevene trengte mange liter Biola til eksperimentene sine. Heldigvis ville sjefen på Tine-meieriet på Tunga i Trondheim gjerne sponse elevene med Biola. Dermed kunne klassen begynne å eksperimentere. De testet både naturell Biola og Biola med blåbær- og jordbærsmak. De eksperimenterte med beholdere av forskjellige materialer og i ulike fasonger. De sammenlignet forskjellige drikker, og blandet Biola med forskjellige væsker og smaksstoffer.

Elevene dro også på besøk til en melkebonde, og de sendte spørsmål til Hilde Østlyng, forbedringsrådgiver ved Tine Tunga. Klassen fant ut at det var forskere på Universitetet i Stavanger (UiS) som forsket på bakterier. Derfor dro de på besøk til universitetet. Der fikk de både omvisning på laboratoriet og en forelesning om melkesyrebakterier. Elevene prøvde også å lage sin egen surmelk.

Bakterier, proteiner og pektin

Elevene oppdaget at Biola lager striper på beholdere av alle slags materialer og i alle fasonger. Biolaen lagde mønstre i glassene selv om de blandet den med andre ting. Men verken juice, saft, brus, kaffe eller te lagde stripete mønstre i glassene.

Fra Hilde Østlyng fikk elevene vite at det er melkesyrebakteriene som gjør Biola tykkere enn annen melk. Hun mente det var derfor Biolaen hang mer fast på glasset. Biola med fruktsmak inneholder også noe som heter pektin. Det reagerer med proteiner i Biolaen og lager mønstre.

Konklusjon

Etter grundige undersøkelser og mange eksperimenter fant elevene ut at noen av hypotesene stemte. Men ikke alle.

1. Jeg tror at det er fordi Biola er så tykk at den kan klistre seg til glasset. Væske trekker seg sammen og presser seg mer til sidene på koppen. Dette stemte. Melkesyrebakteriene gjør at proteiner fra melka i Biolaen tykner og trekker seg sammen.

2. Jeg tror at det er fordi det er melk i Biola. Sant. Det er proteiner fra melka som tykner.

3. Jeg tror at det er fordi Biola er en blanding av melk og noe annet. Usant. Biola er lagd av melk, men ikke blandet med melk eller noe annet.

4. Jeg tror at det er fordi melkesyrebakterier henger seg fast til hverandre, at det blir striper i glasset. Ikke sant. Det er ikke bakteriene som henger fast i hverandre. Det er proteiner som trekker seg sammen.

Den tykke konsistensen gjør at noe av Biolaen klistrer seg til glasset. Melkesyrebakteriene fortsetter å spise sukker fra melka. Proteinene trekker seg enda mer sammen, og sklir nedover mot bunnen av glasset. Slik blir det striper i det tomme Biola-glasset.

Hilsen fra statsministeren

I følge Forskningsrådet er statsminister Erna Solberg imponert over elevene og arbeidet deres. 

– Alle som har vært med i Nysgjerrigper-konkurransen har forsket på nesten samme måte som nobelforskere. Det er den type nysgjerrighet og ambisjoner vi trenger for å løse utfordringene i Norge og resten av verden. Skal Norge fortsatt være en kunnskapsnasjon i verdensklasse, så trenger vi flere som dere, sier statsminister Erna Solberg i en videohilsen til Årets nysgjerrigper.

Nysgjerrigpermetoden

I konkurransen forsker elever på hva de vil, og bruker Nysgjerrigpermetoden i arbeidet. Den handler om å finne noe elevene lurer på, tenke utmulige forklaringer eller hypoteser, legge en plan for å teste hypotesene, gjøre egne undersøkelser og eksperimenter og så oppsummere resultatene i en rapport og formidle forskningen sin til andre. Forskningsrådet har arrangert konkurransen siden 1990, står det i pressemeldingen.

– Vi i Forskningsrådet heier på alle barn som forsker. Vi trenger folk som stiller spørsmål og jakter på svar. Det er viktig for å bringe verden fremover, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. 

– Barn har ideer som voksne ofte ikke har, og det har de som har vært med i Nysgjerrigper-konkurransen vist oss gang på gang. 

Metodisk og systematisk

Biola-forskerne i 3. klasse på Storevarden gikk metodisk og systematisk til verks: De planla og utførte mange eksperimenter på skolekjøkkenet, dro på ekskursjon til en melkebonde og fikk hjelp av eksperter på ulike felt. Til slutt kom de fram til et svar: Snille melkesyrebakterer «spiser» sukker fra melka og slik syrner den. Den tykke konsistensen på Biola gjør at den klistrer seg til glasset. Når det tomme glasset står i romtemperatur, fortsetter melkesyrebakterier å spise sukker fra melkerestene. Det får proteinene til å klistre seg mer sammen, og på den måten bli tyngre og skli nedover mot bunnen av glasset i striper, står det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.