– Er det enkle det beste?

FiFo på fredag, er redaktøren i Malviknytt sin kommentarspalte hvor det er plass til stort og smått.

I disse tider. I denne situasjonen. Når dagene ble annerledes.

-Ja det er mange måter å omtale den tida vi står oppe i. Noen kaller det krise, andre krig, epidemi og pandemi.

Mange navn.

Noe av det verste, er nok at vi ikke vet hvor lenge det varer. Plutselig kan vi ikke planlegge noe som helst. Selskaper blir avlyst og konfirmasjoner utsatt, konserter settes på vent og fotballen, ja den, den eksperimenterer gjerne med liv og helse, kan det se ut som.

Og de kreative.

Jeg vil her inkludere meg selv, da jeg har en del av hjerne som er overproduktiv og kreerer ideer om det ene og andre, ustanselig.

Noen kreative sjeler prøver seg med en direktesending fra stua hvor det synges og spilles, leses dikt og deklameres. Så kom nyheten om ett nytt teater som er på gang i Trondheim, som i begynnelsen skal satse på det digitale publikum. Ja, slike utslag kan krisetider gi.

Jeg drev litt med smalfilm i min ungdom. Den gangen det tok en uke å få fremkalt Super 8 filmen før den kunne sees, klippes og legges på lyd. Litt over 3 minutter var en film. Dyrt var det også. Og vanskelig.

Det var motlys, lyd og ulyder, kameravinkler, stødighet og så videre. Dette var elementer å ta hensyn til, og å jobbe med. Så kom VHS-video, og filmhobbyen ble lagt unna.

Førti år senere er dette med levende bilder, enklere enn noen gang.

Men fortsatt gjelder noen viktige prinsipper om lyd og ulyd, lys og motlys, vinkel og bildeutsnitt.

På tross av dette er det mange som sender «live» på direkten uten å ta særlig mye hensyn til «sjåarane».

Det er en av grunnene til at jeg har valgt bort levende bilder som kreativ hobby.

Eller, er det nå man burde slengt seg på nærTV-bølgen?

Time will show.

Glad påsk 😀
FiFo