Tanker etter julekvelden

Innlegg fra Bernt Ole Ravlum

Bernt Ole Ravlum i Mostadmark har sendt oss dette innlegget med et skrått blikk på mat-tradisjonene på julaften.

Tanker etter julekvelden

Nå er kvelden over – ribba er ribbet og pakkene er pakket både ut og inn 
– det er på tide å ringe den store høytid inn,
klokka er kvart over nisse-tid
– det er nå vi skal minnes generasjoner
– dæm som kom og som for forbi.

Tillater meg litt rim i den søte juletid selv om poenget mitt er særs aktuelt. Jeg går rett på problematikken: Hvorfor er det nødvendig å skaffe til veie og varme opp disse helvetes pølsene – disse som går under navnet sossiser, engletisser, røkte pølser og kvite greier og fandens oldemor?

Hver eneste jul ender vi opp med et hav av disse pølselignende skapningene som etter sigende er en del av norsk mattradisjon. Dette er pølser som ingen vil ha, men som vi likevel presser inn på serveringsfat til fordel for norsk ribbe!

Jeg kom nettopp hjem etter en vellykket feiring, men måtte konstatere at i tillegg til velmente julegaver måtte jeg forholde meg til et pølse-potpuri av en annen verden!

Der lå de – på rekke og rad – den ene etter den andre – og de gliste til meg hver eneste en og bad meg dra et visst sted om jeg ikke umiddelbart sørget for at de kom inn i et kjøleskap!

Jeg telte dem alle: 14 engletisser á 6 cm – 3 røkte pølser á 4,5 cm – 4 lyse pølser á 4 cm .  Dette utgjør for meg og min famile ca. 1,13 meter pølse som ingen egentlig vil ha!

Skulle man da tillate seg å stastistisk vurdere min familie opp imot et mulig landsgjennomsnitt – ja, da steiler min fantasi!

Ærede Redaktør – dette syns jeg du må ta tak i!  Det er flere av oss som opplever pølsene som ei utfordring!

God jul ønskes fra
Bernt Ole Ravlum