Gripende vakkert

Mildred Marita Ramberg Røthe i samspill med Oddrun Engan

Proletarteaterets premiere på Ungen torsdag kveld ble en vakker og gripende forestilling hvor gode skuespiller- og sangprestasjoner i en vanskelig musikalsk oppsetning ble servert publikum.

Det er alltid vanskelig å omtale prestasjonene i en forestilling som har blandet profesjonelle og amatører, og hvor undertegnede attpåtil kjenner de fleste, har stått på scenen sammen med mange av dem og i tillegg er i familie med flere av de impliserte, men jeg lar det stå til. Det er godt ment.

(Fortsetter under bildet)

Formidlingsglede

Tusberg og Mohn-Iversen er ikke noe enkelt prosjekt å gi seg i kast med. Men der Proletarteateret og Torstein Fosmo har satset, der vant de også.

La gå med at åpningen var litt rufsete og flere på scenen var preget av stundens alvor. Det varte ikke lenge og resten av den to timer lange forestillingen ga oss høydepunkt etter høydepunkt.

Alle på scenen, uten unntak, viste en enorm formidlingsevne, en gedigen vilje til å fortelle og ikke minst stor stolthet og tro på stoffet, karakteren og budskapet i historien.

Det de sa, sang og gjorde, kom fra hjertet med en naturlig inderlighet.

Selv om en på forhånd hadde fryktet nok en forestilling med mye stakkarslighet i sjal og stakk, fikk vi en varm og gripende fortelling om Milja som hadde kommet i uløkka og blitt med barn. Mesterlig tolket av Vibeke Høyvik Heggem som var et nytt bekjentskap på vår lokale scene. Et gledelig bekjentskap som vi håper å få se mer av.
(Fortsetter under bildet)

Vibeke Høyvik Heggem

Mor te’ aill sammen

Mildred Marita Ramberg Røthe har allerede rukket å sette spor etter seg på de lokale scener og det er lett å både se og høre. Et skuespiller- og sangertalent med en formidlingsevne som overgår de aller fleste. Mildreds tolkning av Hønse-Lovisa er både varm og tydelig, men hun har også glim i øyet og leverer et samspill med Oddrun Engan (Krestna) som alene er verdt billetten.

Den dypt svart-religiøse Krestna blir herlig framstilt av Oddrun Engan, som for det meste svartmaler skjebnene til den enkelte som besøker Hønsereiret.

Siver Jullumstrø kjenner vi fra Sildslaget. I Ungen spiller han Julius, rundbrenneren som ikke vedkjenner seg barnet han har fått med Milja. Han dras mellom Milja og Petrina (Aina Kristiansen) som fremstår som en forførersk fristerinne, med snert, humor og innlevelse.

Det er herlig å oppleve en forestilling der alle er på høyde, alle har fått gode oppgaver og alle har en funksjon. Her finnes ikke rene kor- eller statister. Og takk for det.
(Fortsetter under bildet)

Alvorlige humorister

Flere av aktørene kjenner man jo fra revyscenen med latter og glimt i øyet. Når vi møter de i Ungen, er revymimikken delvis borte. Men Roger Engan og Børge Sneisen har litt humor som stødige fabrikkvakter, Jo Arne Fosmo er kostelig i rollen som Doktor og Svein Terje Aspen er seg selv lik som Gjendøperen.

Bente Hansen i rollen som barvertinna Gurina Neger er spot on, og man kan ikke tenke seg noen annen i den rollen.

Tretten musikere spiller Monn-Iversen musikk med respekt og perfekt tilpasset scener og skuespillere under ledelse av Øyvind Jo Heimdal Eik.

Den lokalt tilpassede teksten med utstrakt bruk av gamle dialektord gir forestillingen en god bunn som gjør at vi tror på det vi får fortalt.

Scenografien må også nevnes. Med en scenedekor som naturlig er både Hønsereir og baren Afrika blir den et senter i forestillingen uten at den tar for mye plass. Med en vel balansert lyd- og lysproduksjon er det en fantastisk helaften i Bruket kulturhus.

Har du tenkt å se en musikal i år – da må du se Ungen i Bruket kulturhus. Den spilles lørdag 19., søndag 20., tirsdag 22. og onsdag 23.oktober. (Husk lommetørkle!)

Finn O. Fosmo