Har handlet i god tro på Fjølstadtrøa

797

Malvik kommune ser at noen momenter i en bekymringsmelding fylkeskommunen har mottatt om driften ved Fjølstadtrøa, tilsier at fylkeskommunen burde ha blitt kontaktet for å sjekke ut at dagens drift og at tiltak var innenfor gjeldene planbestemmelse.

Bekymringsmeldingene som fylkeskommunen refererte til gikk på endringer i fasaden, fargesetting av hovedinngangsdør og inngrep i kulturlandskapet og tunet, hogst og drenering. Meldingen gikk på at alle fysiske endringer i kulturlandskapet og på tunet påvirker opplevelsen av bygningene, tunet, dens autentisitet og kulturhistoriske formidlingsverdi.

Kommunen beklager

Kommunen beklager dette i et brev til fylkeskommunen, men all drift ved Fjølstadtrøa er gjort i god tro for å ta vare på en kulturhistorisk plass, skriver virksomhetsleder Kultur, Arve Renå i et svarbrev til Trøndelag Fylkeskommune, etter at kommunen i februar mottok en bekymringsmelding fra Seksjon kulturminner i Trøndelag Fylkeskommune.

Du kan lese om bekymringsmeldingen her.

-Malvik kommune, i samarbeid med Malvik historielag, vil for fremtiden ha en tettere dialog med regional kulturminneforvaltning for å kvalitetssikre at drift og eventuelle tiltak er innenfor planbestemmelser og forvaltning. Det har i alle år vært god dialog mellom historielaget og kommunen om drift og skjøtsel av Fjølstadtrøa, dette gjelder både museale spørsmål og råd og veiledning på jord- og skogbruksdrifta, heter det i brevet.

Mange befaringer skal være gjennomført gjennom årene, og mange er nedfelt i referats form.

-På Fjølstadtrøa er det lagt ned en utrolig stor, verdifull og frivillig dugnadsinnsats for å vedlikeholde den gamle husmannsplassen. Kulturlandskapsprisen som ble tildelt historielaget i 2016 er derfor svært velfortjent. Dersom denne dugnadsinnsatsen vil svikte, er det naturlig å tro at museumsdriften og museumsformålet vil gå en usikker og mørk fremtid i møte, skriver Renå.

Kommunen har følgende kommentarer til bekymringsmelding:

Farge på dør i hovedhus

Malvik kommune hadde tidligere en ordning med regionkonservator som var rådgiver i museums- og kulturhistoriske saker. Både kommune og Malvik historielag så på denne personen som en myndighetsperson, og fulgte de råd og anbefalinger som ble gitt. Fargevalg og utførelse er gjort i henhold til anbefaling fra regionkonservator.

Oppsetting av gapahuk på området

Fjølstadtrøa og området rundt er et mye brukt turområde. Som et forebyggende tiltak for å konsentrere bålbrenning, og for å kunne gi turgåere en mulighet for et krypinn så ble det satt opp en gapahuk i utkanten av tomta. I planbestemmelsens § 5 punkt e står det at det ikke skal oppføres andre bygninger enn omtalt. Vi har tolket § 5 dit hen at dette gjelder tunet på Fjølstadtrøa, og at oppsetting av en gapahuk i utkanten av tomta ikke var i strid med planbestemmelsen.

Jordbruk

Drenering Jordbruksarealene på det store jordstykket på vestsiden av gårdsvegen og gårdsbebyggelsen var sterkt forsumpet og hadde stort behov for drenering for jordbruksdrift fremover. Drenering ble planlagt og utført av Malvik kommune i 2015 med hjelp av dugnadsgjengen på Fjølstadtrøa. Dreneringa er utført i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Under dreneringsarbeidet ble gamle steingrøfter krysset enkelte steder og påkoblet det nye grøftesystemet med bruk av koblinger, stein, sand, mose og torv, slik det er vanlig ellers. De nye grøftene ble lagt med 90 cm grøftedybde, og de gamle steingrøftene lå på samme dybde og lot seg lett påkoble. På denne måten er de gamle steingrøftene bevart og fikk avløp til nytt drenssystem, og nytt grøftesystem har altså ikke berørt undergrunnsjorda, i henhold til planbestemmelsens § 4 punkt b.

Jordbruksdrifta

Malvik kommune ved rådgiver landbruk har vært invitert til mange befaringer på Fjølstadtrøa og har hatt mange gode drøftinger om jordbruksdrift som høver til museumsformålet. Jordbruksarealet på østsiden av gårdsbebyggelsen og gårdsvegen ble gjennom mange år slått på gammeldags vis og hesjet til høy av dugnadsgjengen på Fjølstadtrøa. Ettersom denne dugnadsgjengen ikke lenger så seg i stand til å fortsette med dette, ble kommunen kontaktet for å gi råd om alternativ drift av arealet.

Mange brukere i området ble kontaktet, men ingen så seg i stand til å fortsette den gammeldagse drifta med høyslått. Det lyktes imidlertid å skaffe en ny bruker til å fortsette denne drifta, men denne var fra Mostadmark. Denne fikk dermed lang transport med å få høyet fraktet hjem til egen sauebesetning.

Deler av denne slåttemarka er nå naturtypekartlagt som slåttemark som utvalgt naturtype. Det er derfor svært viktig at denne gammeldagse skjøtselen med høyslått videreføres for å ivareta naturtypen.

Dersom det ikke lenger lykkes å få noen til å skjøtte arealet på denne måten, er mer intensiv jordbruksdrift med rundballslått aktuelt, noe som flere brukere i området kan ha behov for. Jordstykket på vestsiden av gårdsvegen og gårdsbebyggelsen er det største og ble drenert i 2015.

Det ble enighet om at ideell drift på dette jordstykket er beiting og helst med flere husdyrslag med bakgrunn i historisk drift av husmannsplassen og mye besøk av museumsplassen på sommers tid. Dersom ingen hadde vært interessert i å skjøtte dette arealet på gammeldags vis med slått eller beiting, er det mange brukere i området som ville vært interessert i konvensjonell drift av arealet til kornproduksjon eller rundballslått.

Jordloven § 8 pålegger eier av jordbruksareal å holde jordbruksareal i drift, enten ved egen drift, bortleie eller en kombinasjon av dette. Vi mener at jordbruksdrifta er i henhold til planbestemmelsens § 4.

Skogbruk

Det blåste seinhøsten 2013 ned mye skog etter stormen Ivar. Også stormen Dagmar hadde blåst ned skog i 2011, noe som gjorde at det allerede var et hull i skogen nord-øst på eiendommen.

På Fjølstadtrøa fikk vi flere varsel om at disse vindfallene var farefulle, både fra historielag og andre. Vi hang opp plakat for turgåere med en tekst som lignet denne: «Vindfall – all ferdsel på eget ansvar».

Det lå flere store furutrær blåst ned over stien i nord vest. I tillegg lå det en del skog i nord-øst. Rotveltene var store og var farlige om de ikke ble håndtert med maskiner. Det var utenkelig å gjøre dette med manuelt arbeid. Det var derfor med lettelse vi etter hvert fikk til en hogst. Hogsten ble kombinert med hogst på naboeiendommen. Det var bare hogstmaskin som var egnet til denne farefulle vindfallhogsten.

Sikkerheten var den viktigste faktoren, men vi hadde også tanker om å gjøre dette best mulig for framtida for Fjølstadtrøa. Det var derfor nødvendig å hogge også andre trær som ved neste storm ville komme til å blåse ned.

Daværende leder i historielaget skrev dette i en e-post av 24.09.2014: «Representanter for styret og museumskomiteen var tirsdag 16. september på befaring med Allskog og avtalte hogst som er forenlig med vernemyndighetenes retningslinjer for eiendommen».

Malvik kommune tegnet driftsavtale med Allskog, og kommunikasjonen med historielaget var god hele vegen. Faglige vurderinger befestet at det vi gjorde var det eneste riktige. I dag ser vi at kontakt med fylkeskommunen burde vært gjort. I 2016 ble skogen plantet til. Dette ble gjort på en skogdag sammen med 5. klasse og flyktninger, i nært samarbeid med Historielaget, NAV og Nidaros skogforum.

Så vidt vi vet den eneste skoleskogdagen med flyktninger som har blitt arrangert i Malvik kommune. Også den kom i stand etter uvurderlig innsats fra Historielaget.

Uttak av skog er ikke gjort i henhold til planbestemmelsens § 3 punkt a, men på grunn av stormskade så var det ingen annen forsvarlig måte å gjøre dette på enn maskinell hogst, skriver Malvik kommune i sitt omfattende svar til Trøndelag Fylkeskommune og rådgiver Hauke Haupts ved Seksjon kulturminner i Trøndelag Fylkeskommune

Gjerder/skigard

Oppsetting av skigard i 2018 mener Malvik kommune er i henhold til planbestemmelsen.