Vil kjempe mot travbane

Av: Marie Rognli Rodahl (Trondheim Natur og ungdom)

Leserinnlegg av Marie Rognli Rodahl (Trondheim Natur og ungdom) :

Sofamøte om travbanen i Malvik

Torsdag 28.februar samlet vi i Trondheim Natur og ungdom ulike parter fra travbanesaken til en uhøytidelig, oppklarende og lærerik sofaprat på Lokal Scene. De som deltok var bønder, landbruksdirektøren i Trøndelag, en representant fra Midt-Norsk Travforbund og et medlem fra Natur og ungdom. Publikum kunne stille spørsmål eller komme med sine synspunkter om saken. Mange gode synspunkter kom frem underveis, og disse tar vi med oss videre i vårt engasjement.

Trøndelags matjord har en ypperlig plassering. Den ligger nemlig på gammel havbunn, og dette omtales av bøndene som den mest verdifulle dyrkbare jorda. Regjeringens nettsider oppgir at Trøndelag står for 20 prosent av Norges landbruksproduksjon. At Trøndelag er en viktig jordbruksregion, er det ingen tvil om.

Innledningsvis spurte en publikummer om hvor mange dekar jord det er planlagt at travbanen skal bygges på.Svaret er 149 dekar jord, derav 81 dekar dyrkamark og 44 dekar på dyrkbar jord. Dette tilsvarer omtrent 25 fotballbaner. Prosjektet er planlagt midt i et jordbruksområde, noe som gjør denne saken til en konflikt. Norge har 3 prosent dyrkamark, men kun 1 prosent av den er egnet til matproduksjon. Hvorfor kan ikke da travbanen legges på 97 prosent av det andre arealet vi har i Norge, et areal som ikke truer jordvernet og det norske jordbruket?

Hvilke andre alternativer har Midt-Norsk Travforbund å velge mellom? Og hvorfor måtte de flytte fra Leangen? Hovedargumentet for en ny travbane er synlighet. De ønsker seg ut av byen hvor de var i ferd med å bli innebygd. Helst ved E6, slik at ønsket om synlighet blir tilfredsstilt. Gjennom den lange prosessen har alternativene minket. Det var i alt 8 alternativer, derav noen utvidelser av allerede eksisterende lokalbaner. Siste alternativ er Malvik, hvor 70 prosent av travsporten stilte seg bak forslaget. Det har vært fremmet forslag om å plassere travbanen på Bromsetåsen, Vassåsen, Sveberg og deretter Leistad, som er blitt det endelige forslaget. Her er det uenigheter om hva som skjer med dyrkamarka som forsvinner til fordel for travbanen. Det som gjør plasseringen på Leistad forsvarlig, ifølge Travforbundet, er at jorda skal erstattes 1:1. Hvis 150 dekar forsvinner, skal jorda flyttes til et annet område. Flytting av dyrkamark er det delte meninger om. Noen mener det ikke finnes faglige instanser som sier at dette blir vellykket, mens andre sier at flytting av matjord har god sannsynlighet til å lykkes.

Vi i Natur og ungdom mener at det ikke er forsvarlig å flytte på dyrkamark. Det er en lettvint økonomisk løsning, fordi det koster lite å bygge på dyrkamark. Anna Solem Hilstad fra Natur og ungdom sa at det ikke er travinteressen som kritiseres, men det at banen bygges på dyrkamark. Kritikken går ikke til Midt-Norsk Travforbund, men til utførelsen av prosjektet som kan føre til tap av matjord. Det er en interessekonflikt som like gjerne kunne vært bygging av en ny bensinstasjon eller en fotballbane. Vi er imot at dette blir gjennomført fordi det fører til at avlingsnivået og selvforsyningsgraden til Norge vil reduseres. Hilstad fra NU mener at om det slippes inn én aktør, har man det gående. For når 4000 dekar (600 fotballbaner!) per år er satt av til nedbygging av matjord på landsbasis, mener vi at det strider mot det fremtidige behovet for matproduksjon. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) mener at matvareproduksjonen på verdensbasis må øke med 70 prosent på noen tiår for at vi skal ha tilstrekkelig mat til å brødfø menneskeheten. Dette travbaneprosjektet er kun med på å gjøre målet vanskeligere å nå. Til tross for at Norge har en jordlov som har til hensikt å beskytte dyrkbar jord, gir paragraf 9 mulighet til å bygge ned matjord på steder med viktige samfunnsinteresser.

Susanne Moseid Bryhni, medlem i Trondheim NU, stilte spørsmålet “hvis matjord er eneste økonomiske forsvarlige sted å bygge på, er det egentlig nok interesse for travbane, da?”. Travforbundet mente at lav pris og synlighet fra E6 var helt nødvendig for å hindre at travsporten dør ut. Men hvor mange andre nisjer er det ikke som hadde hatt nytte av disse fordelene? Hva gjør akkurat travsporten verdig til denne plasseringen? Vi stiller oss bak argumentet hennes, og mener at jordlovens paragraf 9 ikke kan vinne over denne saken. Senere ba Bryhni om at vi ser for oss en liste over alle søknader for nedbygging av matjord 100 år frem i tid. Hun ba oss tenke: “Ville virkelig en travbane i Trøndelag vinne over dyrkamark da?”. Dersom vi hadde vurdert saken nasjonalt, hadde neppe en nisje som trav blitt godkjent. Det dreier seg om en lokal interesse. Trønderske jordbruksarealer sørger for store mengder mat, derfor mener vi at jordbruket har større samfunnsnytte enn travsporten i dette tilfellet.

Det finnes flere lignende arealkonflikter. I Malvik kommunes oversikt over arealplaner, er det 40 søknader, og av disse må 511 dekar dyrkamark og 671 dekar dyrkbar jord omdisponeres. Travbanen tar opp 149 dekar, men dessverre ser man at det finnes eksempler på større jordbruksarealer som potensielt må vike for næringsarealer. En av søknadene er et næringsareal på Stav som tar 187 dekar dyrka mark og 182 dekar dyrkbar jord. Dette er over dobbelt så stort areal som travbanen. Det store antallet dekar dyrkamark og dyrkbar jord som kan forsvinne er uakseptabelt.

Vi i Natur og ungdom nekter å se på at viktige jordbruksområder blir overkjørt. Sammen med bøndene skal vi kjempe for en av Trøndelags viktigste saker nå, også i fremtiden.

Marie Rognli Rodahl

Trondheim natur og ungdom