Gledelig gjensyn med gjengangere

728

Saksvik Teaterlag var fredag tilbake på scenen med lokalrevy etter over fire års opphold.

I en revy med 24 nummer møtte de publikum i en nyoppusset og nesten fullsatt storsal på Ytre Malvik Samfunnshus.

Gjengangerne, ekteparet Turid og Bjarne, i brødrene Bjørn og Trygve Stuevold sine skikkelser slo an tonen og åpnet forestillingen. At premieren falt på 8.mars, kvinnedagen, hadde ikke gått dem hus forbi.

Etter en litt trå start med uferdige nummer om bussbilletter, alkolås og A eller B, fikk vi høre om Trygve Stuevold sin misforståelse i en drøm. Deretter bød Sverre Vikhammermo opp Renate Engesbakk Aasarød til en dans hvor ideen var god, men uforløst.

Telefonintervjuet av Willy Wøllo berører et dagsaktuelt tema og bør være til ettertanke for noen og enhver. Bjørn Stuevold som presten som skyller munnen etter å sagt stygge ord er det ikke. Selv ikke talefeilen kan redde historien om prosti-presten som har fått mye å gjøre etter fylkessammenslåingen.

Vår som før ble et befriende og feiende flott dans og sangnummer før pause.

Gikk fort

Tida i selskap med Saksvik Teaterlag som bød opp til «Sjalabais» gikk fort. Etter en kort pause blåste revyorkesteret det hele i gang med Luringen av Jan Magne Førde.

Bunadspolitiet sjekket ulike bunader og festdrakter før 17.mai og Tom Waade sang vise om å være født i feil kropp.

Gjengangeren Roland, i Sverre Vikhammermo sin skikkelse dukket også opp. Denne gang som vikarlærer som skulle lære oss om kua. Fiffig monolog. I sangen Kanj itj stopp ble vi gjort oppmerksom på alt hva kjøpepress og overforbruk kan føre til.

Renate Engesbakk Aasarød fikk salen til å koke da hun forsøkte å lære minstejenta bordskikk og at det var viktig å være konsekvent.

Trioen Tom Waade, Sindre Rabben Svedahl og etterhvert Ola Øverness red sine kjepphester over scene og vi fikk høre at Arbeiderpartiet hadde bestemt seg for hva de skulle mene om travbanen på Leistad.

Gjengangeren Trygve Stuevold gjorde det han kan best, fremføre egne tekster. i diktmonologen Hoinn e’ nå herk fortalte han om sin kjærlighet til hunden som både røyta og feis.

I sang og dansenummeret Aill slags tøv tok gjengen et lite oppgjør med de som vet hvordan mobbing skal løses og nokså politisk ukorrekt slo fast at det var bare å sende problemene bort.

Gjengangerne Turid og Bjarne fikk lattermusklene i gang da Turid leste en dødsannonse i avisa hvor navnet på avdøde virket kjent.

Til slutt ble vi med noen norskamerikanere på tur Home in the River Valley – Elvdalen.

Litt for lite Sjalabais

I følge ordboka betyr det livlig situasjon eller sammenkomst, hurrafest. Saksvik Teaterlag bød på en tett og svært godt koreografert forestilling hvor Bjørn Stuevold og Sverre Vikhammermo hadde regien og Heidi Grande hadde stått for danseinstruksjonen.

Som sagt gikk tida fort og publikum koste seg, lo og applauderte og klappet taktfast når orkesteret bød opp til mellomspill vi kjenner fra sirkus. Sjalabais bød på aktualitet i tekster og tema, men en kunne tenkt seg litt flere nummer med samhandling mellom gjengangerne og resten av gruppa.

Alt i alt en vel gjennomført revy som ikke er for lokal og ikke for samfunnskritisk. Den er heller ikke ellevill, men velspilt og innimellom underfundig og fremfor alt underholdende.

Har du ikke skaffet deg billett, så anbefales det og ta turen til Ytre Malvik Samfunnshus, lørdag eller søndag kveld. Billetter kjøpes HER (ekstern lenke).