Fastelavn

303

Søndag, 3. mars er det fastelavn. Fatelavn er en bevegelig helligdag, som er på siste søndag før faste. Fastelavn er ikke en offentlig fridag, men ettersom den alltid faller på en søndag er skoler, bedrifter og de fleste butikker stengt.
Fastelavn-markeringen har lange røtter i Norge, og har forandret seg flere ganger gjennom historien.

Fastelavn

Fastelavn eller fastelaven betyr «aftenen før fasten». Opprinnelig betegnet er altså fastelavn, som er kvelden før askeonsdag og askeonsdag innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken.
Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller. Fasten ble formelt ble avskaffet ved reformasjonen, men den eksisterer fortsatt i en del benevnelser og skikker med tilknytning til fastelavn.

Hedensk vårfest

Fastelavn er opprinnelig en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnriset stammer fra denne tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.
Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor spirende kvister beseiret snø og istapper.
Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.

Fastelavnsriset

Fastelavnsris, er bjørkekvister knyttet sammen i en bunt og pyntet med fargerike fjær. Bjørkeriset har en lang tradisjon og skikken stammer fra de hedenske vårfestene. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris. Siden 1946 har Norske Kvinners Sanitetsforening solgt fastelavnsris, som er bjørkeris dekorert med fargerike fjær, til inntekt for gode formål.

I følge Norske Kvinners Sanitetsforening knyttes det fastelavnsris i hele 650 lokalforeninger. Kjøper du et fastelavnsris med kløvermerke på, vet du at inntektene går til Sanitetskvinnene.I år forventer Sanitetskvinnene å selge fastelavnsris for 10-12 millioner kroner, som skal bidra til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse og gode tiltak.

Fastelavnsboller

Mange forbinder fastelavn med fastelavnboller. Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Det at vi i dag spiser fastelavnsboller, er nok rester av den gamle skikken. Den siste kvelden, skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.