Supermåneformørkelse

923

Natt til mandag 21. januar, i tidsrommet 05:41 og 06:43, inntreffer en stor og spektakulær måneformørkelse.

Denne gangen er månen spesielt nær jorden under måneformørkelsen, og det kalles da for en supermåneformørkelse.

Over en time

Under den forestående måneformørkelsen 21. januar, tar det omlag 68 minutter fra kanten av månen rammer jordens skygge, og til hele måneskiven er inne i skyggen, og formørkelsen blir total. Månen forblir helt inne i skyggen i 62 minutter.

En total måneformørkelse
En supermåneformørkelse er en total måneformørkelse, samtidig som månen befinner seg i perigeum.

Perigeum

Perigeum, er det punktet i en elliptisk (en geometrisk figur som ser ut som en «flattrykt sirkel») bane rundt jorden som befinner seg nærmest mulig jorden.
Perigeum brukes bare for baner rundt jorden. Perigeum brukes for å beskrive baner til både kunstige og naturlige satellitter.

Supermåne

Når månen er på sitt nærmeste til jorda, resulterer dette i at den ser opptil 14 prosent større ut i diameter. Derav navnet supermåne. En total måneformørkelse oppstår når solen, jorda og månen står på en rett linje.

Ikke helt mørklagt

Ved en total måneformørkelse vil ikke månen bli helt mørklagt. Noe av lyset fra sola vil passere jordatmosfæren i bue og reflekteres fra månen. Det er størrelsen på støvpartiklene i atmosfæren som avgjør hvilken farge månen får, alt fra brun, til oransje eller dyp rød (blodmåne). En sjelden gang blir månen blå.

32 år til neste gang

En ny supermåneformørkelse inntreffer imidlertid først i 2051, mens den neste totale måneformørkelsen som blir delvis synlig fra Norge, inntreffer først i september 2025. Den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028.

Siden 1900-tallet har supermåneformørkelse skjedd fem ganger:
* 1928
* 1946
* 1964
* 1982
* 2015

Kilder:
Astroevents og Wikipedia