Velspilt byggmester

102
Foto: GT Nergaard

Lørdagens premiere på Ibsen-stykket Byggmester Solness på Trøndelag Teater ble både en stram og ikke minst velspilt forestilling det er vel verdt å få med seg.

På teaterets gamle scene blir vi vitne til den selvlærte byggmesterens fall.

Eindride Eidsvold som byggmester Solness får plutselig besøk av Hilde Wangel, spilt av Mari Haugen Eimbu.

Hun har kommet til byggmesteren på grunn av at han for ti år siden, da Wangel var 10-12 år, lovte henne å bygge et slott og at hun skulle bli hans prinsesse.

Dynamikken i Mari Haugen Eimbu og Eindride Eidsvolds spill, blir katalysatoren som driver stykket fremover og lar oss ta del i så vel byggmesterens svimlende samvittighet som gjestens skjulte mening.

Byggmesteren som står på slutten av sin karriere, er ikke klar for å slippe de yngre krefter til.

Den unge medarbeideren Ragnar (Vetle Bergan) får ikke noen oppdrag av frykt for at han kan bli en bedre arkitekt enn den store byggmester.

Byggmester Solness har bygd ett nytt hus til seg og sin Aline (Ingrid Bergstrøm) og som for ti år siden utfordrer han sin høydeskrekk og klatrer til topps for å henge på råbygget en krans.

Det blir byggmesterens fall, bokstavelig talt.

Byggmester Solness i Johannes Holmen Dahls regi, er hverken kjedelig eller langtekkelig og det er gitt stor plass til dialogen og samspillet mellom de gode skuespillerne.

Nina Damerell sin scenografi sammen med Eivind Myren og Siril Gaares lyd- og lysdesign gir en enkel, men stor dybde i scenebildet.

Ibsen skrev Byggmester Solness i 1892.

Trøndelag Teater sin 2018-versjon er en minimalistisk og velspilt forestilling og ikke noe luftslott.

Finn O. Fosmo