En hyllest til både slekta, fjorden og kommunen

30

Borghild Melvold Antonsen er etterkommer av Johan Bernt og Emilie Melvold fra Forbordsgrenda, og har sammen sin søster Grete Melvold Berntsen, designet en unik drakt. Drakten er i første omgang en familiedrakt for Melvold-slekta, og opprinnelsen til slekta er som sagt ekteparet Johan Bernt og Emilie Melvold som kom fra Mosvik, og som slo seg ned i Forbordsgrenda alt i 1921.

Allsidig og kreativ dame

Borghild Melvold Antonsen er nok kjent som en meget kreativ dame for mange i kommunen. Hun er leder i Malvik kunstforening, og hun driver Torphaugen kunst og handverk. Hun er en meget aktiv og allsidig dame. Hun behersker både strikking, billedkunst, søm, dekorasjonsmaling, brodering og hun broderer både Grafferdrakten, Bergensbunad, begge Trønderbunadene, Vestfold drakten og hun har tatt bunadsopplæring.

– Jeg sitter alltid med ett eller annet handarbeide, og har nok vært kreativ hele livet mitt. De siste månedene har helsen gjort at jeg må sitte mye i ro, og da får jeg produsert opp mye forskjellig. Jeg har i tillegg til å brodert bunader, laget opp mange nisser, som jeg håper å få solgt på forskjellige julemesser.

En realitet i 1999

Søsteren Grete, drev egen systue på Melhus, og da Borghild og hennes ektemann Ottar overtok huset etter søstrenes far i 1997, innredet Borghild et atelier i etasjen over garasjen. Den første drakten var ferdig i 2000, og ble faktisk stilt ut ved på et arrangement som ble arrangert på Ytre Malvik Samfunnshus dette året.

– Grete utarbeidet forslag til selve drakten, jeg utarbeidet og tegnet mønster til broderiene. Etter å ha puslet med ideen om en egen drakt i lengere tid, ble det en realitet i 1999, og det ble bestemt at drakten skulle lages i de tre fargene, sort, marine og hvit, forteller Borghild Melvold Antonsen.

Grete ble dessverre syk i 2011, og etter en stund la hun ned systuen. Borghild overtok alt av utstyret fra systuen og flyttet det i sitt atelier hjemme på Torphaugen, eller Rabbil’n og huset som nærmere bestemt ligger i Rabbilsvingen.

Stakk med mange illustrasjoner

Nederst på stakkekanten, er det brodert en bølgende kant som skal illustrere Trondheimsfjorden. Denne er brodert i fargene blå, lyseblå og hvit på de mørke draktene, og på den hvite er hvitt broderi byttet ut med en lys grå farge.

Videre går broderiene over til å illustrere vegetasjonene nede ved fjorden. Med broderier av både tang og tare, i fargene grønn og gul. Strandblomster i både mørk og lys lilla, pryder også broderiene. Broderiene går så over i en rosett som skal illustrere Malvik, og beltet har blader brodert i fargen gul med grønn stilk og vanndråper.

– Både Grete og jeg, har vokst opp nede i fjæresteinene og fikk derfor et nært forhold til fjorden. Det var derfor naturlig for oss å illustrerer Trondheimsfjorden på stakken, forteller Borghild.

Far til Borghild hadde vokst opp på gård, og eide Torpaune mølle. Familien bodde der nede ved fjorden, frem til Borghild var om lag 10-11 år. Dette har hun også prøvd å illustrere igjennom broderiene, da med rosett og kornaks. Kornakset er sentralt, og går igjen på stakken oppe på livet i front og bak på ryggen. Også beltet på drakten skal illustrere livet rundt livet i Malvik.

– Vår far eide Torpaune Mølle sammen med sin bror. Far var den som arbeidet og sto for den daglige driften av mølla. Siden vår far var både bondesønn og møller, var det naturlig at kornakset ble sentralt i drakten, forteller Borghild.

– Rosetten skal illustrere hjembygda vår, Malvik. Malvik kommune er en jordbrukskommune, med sine bugnende kornåkrer, har dette gjennom tidene vært en gullgruve for kommunen. For å illustrere nettopp kornåkerne er det brodert gitter med gulltråder i rosetten. Broderiet på beltet skal også illustrere det frodige og vakre livet vannet gir til vegetasjonen i bygda vår, og beltet har derfor blader brodert i fargen gul med grønn stilk og vanndråper, forteller Borghild.

Kvernstein på skjorten

Det er utarbeidet og produsert en skjorte til drakten. Ideen til denne skjorten er hentet fra en arvet skjorte som har tilhørt både Grete og Borghild sin oldemor. Denne har heklede mansjetter og kragelinning. På bryststykket har skjorten en heklet stolpe med et mønster som illustrerer kvernstein. En kvernstein ble brukt i kverner. Ei kvern besto av to steiner, understeinen lå stille og oversteinen ble dreid rundt. Kverna ble formet slik at korn kunne fylles på i midten, og mel ble samlet opp rundt ytterkanten. Kvernsteiner var helt nødvendige for å male korn, som før var den viktigste næringskilden. Vesken er brodert med de samme fargene som på stakken, og har et felt for initialene til den som eier den. Det er ikke utarbeidet eget sølv til drakten.

– Kvernsteinen på skjorten illustrerer selvfølgelig at både vår far og onkel både eide og drev mølla. Drakten er ment som en hyllest til slekta, en hyllest til Trondheimsfjorden og en hyllest til Malvik. Det er ikke utarbeidet eget sølv til drakten, men det er selvfølgelig en drøm og vi skulle gjerne hatt en sølvsmed i familien, forteller Borghild som nok drømmer om at drakten med tiden kan bli satt i produksjon.