Klassevenninnene møttes på Elden

94
Mariann Buaas-Hansen og Kari Grotdal Brænd

Vi har møtt to utflytta Malvik-damer som er med på friluftsteateret Elden på Røros.

Kari Grotdal Brænd og Mariann Buås-Hansen gikk sammen på Vikhammer ungdomsskole, for noen år siden ble de med på Elden og flyttet etter dette til Røros. En ting er de helt enige om, Elden er for alle og alle bør bli med.

Ungdomsskolen på Vikhammer

De gikk sammen på Vikhammer ungdomsskole, området er ikke helt det samme nå som det var. Når de tidligere klassevenninnene møttes igjen i 2016 var gjensynsgleden stor. De møttes derimot ikke på facebook men på Elden. Der har de begge vært med siden, både i fjor og selvsagt også i år. (Saken fortsetter under bildet)

Mariann Buaas-Hansen (t.v) og Kari Grotdal Brænd

Mer arbeid enn folk tror

Kari har i to år arbeidet med rekvisitter. I fjor hadde hun hovedansvaret for dette.

– Det var kjempeartig, veldig spennende og man fikk brukt kreativiteten sin, det fikk man absolutt.

I år blir hun kanskje å se som røroskjerring på scenen eller som inspisient, det er ikke helt avklart enda. Men, det blir spennende å prøve noe nytt også mener hun.

Mariann arbeidet også med rekvisitter i fjor. I år arbeider hun derimot med kostymer.

– Men så er det litt lite sying på rekvisitter, jeg er veldig glad i sying, sier hun med et smil.

En ting er likevel sikkert de er ikke arbeidsløse de som jobber bak scenen. Selv om de ikke er like synlige som skuespillerne publikum ser.

– Det er mange arbeidsoppgaver bak scenen. Alt som gjørers bak scenen, under scenen og over scenen opp på selve slegghaugan, overalt. En rekvisitør skal liksom være litt usynlige, vedkommende skal ikke vises noen steder, men har en utrolig viktig rolle. Uten rekvisitter blir det ikke noen forestilling.

Inngangsbillett videre

Kari understreker at Elden er en veldig fin inngang videre inn i teater. Men Elden kan bidra med mer enn det. Elden gir øvelse i å innta lederrollen. Mariann er enig og tilføyer:

– Når man har ansvaret for rekvisitter, så får man brukt mange av de evnene man har. Det er også det organisatoriske samtidig som man skal ha god kommunikasjon med flere.

Når det kommer til rekvisitter og kostyme må de være i orden. Begge to forklarer at man må være forberedt på at kostymer og rekvisitter kanskje må repareres på kort varsel. Skuespillerne må også vite hvor de skal oppbevare både rekvisitter og kostymer under stykket og etterpå.

– Du får trening i mye, sier Kari. Det er et stort helhetsbilde å holde styr på.

De forklarer at de da alltid må ligge noen steg fremfor handlingen i stykket og kunne hjelpe skuespillere med kostymer og rekvisitter slik at de bare kan komme seg greiest mulig på scenen.

De har også skryt å gi til skuespillere som er med.

– De er flinke til å ta vare på kostymene og rekvisittene, de gjør så godt de kan. Men, det er klart, det skiftes fort.

Det er mange kostymeskift å holde styr på både for skuespillere, musikere, lysansvarlige, rekvisittansvarlige, kostymeansvarlige, inspisienter, vakter, og de til sammen flere hundre som arbeider for at de som kommer for å se Elden skal få en uforglemmelig opplevelse.

Kanskje vil noen få mersmak på det de får trening i disse Eldendagene å bygge en karriere eller en livslang hobby ut av det.(Saken fortsetter under bildet)

Ivrig samtale om Eldens betydning og lokalsamfunnet de har blitt en del av. (t.v.) Kari Grotdal Brænd og Mariann Buås-Hansen

Mer verdt enn penger er «Eldenfamilien», et Røros i miniatyr.

Mariann og Kari bruker begge to ferien sin på å være med på Elden. Ingen av dem er det minste i tvil, det er verdt det.

– Mange i Malvik og omegn har nok feriehytter på eller i nærheten av Røros. De kunne godt ha blitt med bak scenen eller kanskje bare tatt en enkelt vakt i kiosken. Det er så givende, sier Mariann.

– Det er magisk den eldenfamilien. Det er en kjempefin arena å bli kjent med folk på. Man blir en familie, det er et fellesskap, man knytter vennskapsbånd, fortsetter Kari.

De forklarer videre at det på Elden er hele familier som er med. Barna er med fordi de blir nysgjerrige. Da blir gjerne foreldrene med også, en del bak scenen. Barna synes det er fantastisk å være med og så bruker de ferien på det.

Det foregår også mye sosialt for de som er med, ikke bare grilling, fotballcup og noen fester. Barna har i flere år arrangert Mini-Elden på eget initiativ, som de viser frem til de andre involverte.

– Vi må være med på å forme det samfunnet vi vil ha, forklarer Mariann med glød i stemmen. Dette er frivillig arbeid, men det gir så mye mer enn kroner og ører i lomma, det gir opplevelser, du er med i samfunnet, du blir en del av Røros.

– Det er inkludering, alle er like mye verdt, alle er med., fortsetter Kari, engasjert.

– Innbyggerne på Røros er veldig inkluderende, fortsetter Mariann, Kari nikker enig.

Elden er som et Røros i miniatyr påpeker de. Den pinlige stillheten man kan oppleve når man prøver å bli en del av et nytt lokalsamfunn har ingen av dem opplevd. Naboene bryr seg, de har bevart den nysgjerrige nabokjerringa, men på den gode og riktige måten. Om det er noe som skurrer, f.eks. snø som ikke blir måket bort fra inngangen, kan naboen komme og spørre om alt står bra til, forklarer de.

Invitasjoner til treff og sammenkomster er man også rause med, det er ikke fokus på at alt skal være så perfekt, med lys og servietter som står i stil. Naboene, kollegaer eller venner kan bare gå innom deg å ringe på døra.

– Eller… til å begynne med fikk jeg nesten sjokk, de ringer jo ikke på døra heller på Røros, de bare åpner døra å går inn, sier Mariann med et stort smil.

Elden gir ungdommer, også de som ellers lett ville falt utenfor, ikke bare noe å gjøre, men det gir noe meningsfylt å gjøre

– Det er et poeng å stå opp den dagen. Det gir tilhørighet, vennskap og mestring, sier de begge enig.

Noe nytt og noen oppfordringer

Hva er så nytt på årets Elden? Hva kan publikum se fram til?

– Det blir flere telt i scenebildet og en del nye faner, kan de fortelle. Scenebildet vil ikke bli fullt så stort og spredt som tidligere. Det vil også bli mer fokus på rørosscenene og rørosbefolkningen. I år vil stykket til og med starte handlingen sin på Røros. I motsetning til tidligere år der stykket har startet i Sverige. Det er også med mange flere barn i år.

Begge to skulle derimot ønsket seg at Elden hadde en folder, et informasjonshefte på forskjellige språk. Som gjordet stykke lettere tilgjengelig for utenlandske turister og tilreisende. En slik folder ville kanskje gjøre det mulig for de som ellers ikke forstår norsk å se stykket å forstå mesteparten av handlingen.

En annen sak er også at Slegghaugan ikke bestandig er bare, bare, å finne frem til. Mariann har opplevd å måtte hjelpe desperate turister å finne frem.

– For det er nemlig ikke slik som de innfødte kanskje tror, ikke alle vet hva eller hvor Slegghaugan er, påpeker de. Bedre skilting også i god tid før Røros er noe de kunne tenkt seg.

PS. Et insidertips fra dem, angående sitteplass, er at midt på rad åtte og der omkring skal være ypperlig.

– Men, da får du ikke med deg solnedgangen over kirkespiret,  tilføyer de raskt.