For et tryggere oppvekstmiljø

166
Foto: privat

Leserinnlegg av John Richard Hanssen: ET TRYGGERE OPPVEKSTMILJØ I MALVIK KOMMUNE

Hjemme hos oss har vi det siste døgnet diskutert mye mobbesaken som har blitt rullet opp i Malvik kommune nå nylig – og jeg er sikkert på at det også har vært diskutert mye i de andre hjemmene her på Vikhammer. Vi kjenner ikke saken selv bortsett fra det vi har lest i media og tolket via ytringer på Facebook. Jeg ser at mange er engasjerte og kommer med forslag på tiltak – som samlet sett spriker i mange ulike retninger. Det oppfordres til at politikere må ta ansvar, ledelsen må skiftes ut og foreldrene må ta grep. Jeg har til og med lest at noen har oppfordret til at «mobberne må få smake sin egen medisin».

I så måte blir jo også dette innlegget et av mange i diskusjonene som foregår i sosiale media, men jeg velger å prøve meg likevel med en målsetting om å løfte blikket noe og selv se på hvilken rolle jeg som pappa her på Vikhammer kan spille…og med en visshet om at det ikke finnes enkle svar på komplekse og sammensatte spørsmål som mobbing, læringsmiljø og utvikling av vårt eget lokalmiljø.

I vinter kom filmen til Marte Hallem om utviklingen på Verdal på 80- og 90-tallet, hvor hun beskrev hvordan svake sosiale strukturer bidro til et hardt og krevende oppvekstmiljø. Det som skjedde på Verdal var på mange måter ekstremt, men for meg satte det også ord på hva som i ytterste konsekvens kan skje når vi ikke evner å sørge for god inkludering og robuste sosiale strukturer.

Som pappa på Vikhammer – og som tilflytter – kjenner jeg også på at jeg ikke har robuste sosiale strukturer som kan aktiveres når – ikke «hvis» men «når» – mine barn kommer i krevende situasjoner i de skoleløp de nå skal starte på. De vil oppleve at noe vil være ugreit, at noen terger, at de selv vil gå over andres grenser eller at det dannes sosiale gjenger de ikke får ta del i. Vårt ansvar som foreldre mener jeg er å sikre at vi har trygge og robuste relasjoner som gjør at terskelen for å ta en snakk rundt dette – både mellom oss voksne og med barna – blir så lav som mulig.

Vi må legge til rette for at det er naturlig å bry seg om og reflektere rundt hverdagen til både våre og andres barn, uten å tillegge barn egenskaper som «onde», «håpløse» eller «englebarn». Vi må bidra til at barn får utvikle seg naturlig, og det å teste egne og andres grenser vil være en del av det å tilegne seg nødvendige ferdigheter for å fungere i samfunnet. Men, vi må evne å skape gode refleksjonsrom som gjør at de får trent på å kjenne på – og oppleve – hva som er greit og ikke greit. Et slikt refleksjonsrom skapes ikke ved å sette merkelapper på barn, som vil kunne fungere som selvoppfyllende profetier. Og, slike refleksjonsrom kan vi best oppnå om vi klarer å etablere gode og robuste sosiale strukturer.

Det betyr at om vi skal bry oss om læringsmiljøet og hvordan barn har det på skolen kan vi starte der vi er nå. Hva kan du gjøre for å bidra til å utvide din omgangskrets i lokalområdet? Hva kan du gjøre for å bli bedre kjent med de andre pappaene som bor i nabolaget – også de som du ikke deler bakgrunn eller alder med? Hvordan kan du bli bedre kjent med mammaene som du møter på bussen? Det å styrke de sosiale strukturer er også et veldig hyggelig forebyggende arbeid som vi alle kan gjøre – og dra nytte av.

En liten oppfordring; ikke bruk de sosiale arenaene (enten om det er digitalt eller fysisk) til å fastholde dine egne antagelser om hvordan barn er eller hvor håpløs enkelte foreldre oppleves. Utfordre ditt syn på verden, prøv å bli kjent med personene som du møter og vær generøs og by på deg selv. Jeg tror at folk vil hverandre godt, men kan komme inn i strukturer som gjør at vi kan begå forferdelige handlinger mot hverandre.

Og – ja – alle som har lovpålagte tiltak de skal utføre skal selvsagt utføre disse – men et av de mest effektfulle tiltakene over tid er verken lovpålagt eller noe kommunen kan gjøre. Det er det kun vi som bor i lokalområdet som kan løfte.

La oss strekke ut en hånd til hverandre – og glede oss over at vi er naboer og bli bedre kjent på tvers av samfunnslag, aldersgrupper og interesser.

La oss sørge for at mobbing ikke skal kunne skje på vår vakt.

John Richard Hanssen