Boktingan – om alt og ingenting

Malviknytt.no fikk æren av og møtte Boktingan, dog under visse forutsetninger. Det skulle ikke brukes navn, kun pseudonymer. Det ærefulle møtet var nok et resultat av at kulturreporteren i Malviknytt ikke gav seg så lett.

Mr. Turba og Jacobsen viste seg å være to unge menn som så på omverden med et skråblikk og som overhode ikke tar seg selv selvhøytidelig. Når det kom til fotografering, var det kun Jacobsen som ville vise sitt ansikt, og Mr Turba ønsket å skjule sitt.
– Det er Jacobsen som er den utadvendte av oss. Jeg er veldig asosial og innesluttet, og føler jeg må skåne min familie i Vika, innrømmer Mr Turba.

Voks opp i Hommelvik
Begge to er oppvokst i Hommelvik, og tekstene i musikken bærer nok preg av hvor de voks opp. Mr. Turba er født i 1978, og har både bodd på Grønberg og i Hommelvik sentrum. Jacobsen på sin side, har nok litt mer erfaring med ulike steder, da han i tillegg til å ha bodd i sentrum av Hommelvik, også har erfart å bo både i Muruvik og i Modalen.
– Ja, jeg har prøvd flere plasser i 7550 Hommelvik, men jeg måtte bare emigrere forteller Jacobsen.
– Ja, vi har flyttet mange ganger, men vi begge to gikk på både barneskole og ungdomsskole i Hommelvik, forteller Mr Turba.
Begge mener de er ekte Hommelvikinger, og at de i alle fall har etter hvert fått Erkehommelvikinger inngiftet i nær relasjon.

«Barn av Hommelvika»

De forteller begge to om gode minner fra oppveksten, og enkelte ganger kan det nok være en utfordring å skille mellom det som har skjedd i virkeligheten og det som er, på en eller annen måte, blitt en virkelighet for disse to emigrantene fra Hommelvik.

– Oppveksten vår var jo skjermet. For Hommelvik var jo skjermet fra alt og alle, forklarer Mr Turba.
– Skjermet seg bort fra alle andre ja, for Vika var jo i krig med alle, legger Jacobsen til og sier han opplevde det som at det var Hommelvik mot resten.
Så kom de på at i Vika hadde de bare NRK, mens de på Vikhammer hadde flere kanaler, men oppsummerer med at de har hatt en god oppvekst i Vika.
– Ja, en god oppvekst sammen med heimert, skyndet Jacobsen å legge til.
Sangen «Fire familja» avslører muligens hvordan guttene ser på oppveksten sin. For refrenget går som følger:

«Spør mæ om æ savne Hommelvika
så vil æ spøtt dæ på foten og sei
Selvfølgelig savne æ vika
og Johan Nygaardsvolls og Millers vei»

«Fire familja»

Limboland
Historiene sitter løst, og det legges nok ikke skjul på at historiene og fortellingen har fått litt andre farger i gjennom årenes løp. Det er en lett blanding av ironi, sarkasme, litt sleivspark og noen uttalelser som både Jacobsen og Mr Turba får stå for selv.
– Ja, vi har vår oppfattelse av hvordan ting både har vært og hvordan de er. Men det er veldig viktig at vi sparker aldri nedover, vi sparker oppover, forteller Mr. Turba.
– Helt klart, men vi er heller ikke redd for å sparke oppover. Vi bruker mye ironi, og vi kan muligens beskrives som et vømmølunivers, bare av nyere dato, forklarer Jacobsen.
– Samfunnet er i limboland, sier Jacobsen og forklarer at vi er inne i en ny tid og at både kommune og den som er ordfører bare må regne med å bli omtalt.
– Vi nevner aldri navn da, men når vi har en nordlending til ordfører i Hommelvik, da blir det sånn, forteller Mr Turba.
– Jeg husker da Nøstmo var ordfører. Han var faktisk alltid ordfører. Hvorfor er ikke han ordfører enda, spekulerer Jacoksen.

Det som en gang var
De forteller om Kjell grillen, og at de til en stadighet kjenner savnet etter en god gammeldags ostedings, nettopp fra Kjell grillen. Før de fortsettere å fortelle om mange andre minner fra oppveksten.
– Så må Vika få tilbake pub’n på baksiden av Samvirkelaget. For der var det til og med biljardbord, og jeg savner videobutikken jeg, sier Mr Turba.
– Felstad Flelast (Kjelstad Trelast), Torggår’n, Kjellgrill’n, G. Johnsen foto, videobutikken ved bakeriet, Ivar Behagen (Ivar B. Hagen), bakeriet og barneskolen, det er alt som en gang var og som jeg vil skal komme tilbake, forteller Jacobsen.
– Tenk på alt som er revet, sier Mr Turba.

Folkets Hus og runnkjøringer
Både Mr Turba og Jacobsen tenker tilbake på Folkets Hus, og alt det de to har gjort der. Det fortelles om både vonde plaststoler, og både gode og mindre gode minner fra lystige lag i Folkets Hus.


– I sangen «Nybruke» på plata «D e no DD d ja» lurer vi jo på hvor Folkets hus er blitt av, sier Mr Turba.
– Ja, men vi svelget sjokket da vi så at det var bygd opp et nytt drivhus på et fjøs, legger Jacobsen til og sier mutt at han ofte tenker på når AP rev Folkets Hus.

«Nybruke»

Boktingan har også sine tanker rundt noe så enkelt som rundkjøringene i Hommelvik, noe som fremkommer av sangen «Roinnkjøringan».

«Roinnkjøringan»

Vanlig musikk fra Hommelvika
I følge Mr Turba og Jacobsen så formidler Boktingan helt vanlig musikk fra Hommelvika, og de ser frem til å lage en plate over bisarre dødsfall i Hommelvik.
– Vi liker jo å tenke på oss selv som kulturminner i Hommelvik, forteller Jacobsen.
– Side A, på den siste plata vår, Psykedelivika vil nok være litt annerledes. Vi har nok hatt litt mer fokus på musikk, og ikke tekst. Men bare vent til dere hører side B, der har vi tekst, avslører Mr. Turba.
– Mulig det oppleves som vi ser litt ned på Vika, og at den profilen kommer ut i musikken. Men vi tror og mener vi bare sier det alle tenker, men få tar sjansen på å si, avslører Jacobsen.

I følge de to i Boktingan, så er det enda mange historier som må deles og de har visstnok mange plater på vent. Nytt av året er at platene også kan lånes på biblioteket i Trondheim.
No kainn dåkker grolpeisan som itj vil kjøp platan LÅN dæm på biblissn i Trånhjæmm i byn. Og for dåkk ainneran e d jænn av aill, men bare tre av deinn førstn, skriver Boktingan på sin Facebookside da de skulle forteller at biblioteket nå hadde platene deres.
– Vi driver med dette av ren idealisme og tjener nesten ingen penger på dette. Alt vi tjener går faktisk til å produsere neste plate, for her snakker vi Vinylplater, av det gode gamle slaget, forteller Jacobsen.
– Ja, så hvis folk vi høre mere av oss, så er det enkelt – da må dem kjøpe platene våre, ved å sende oss melding her.