Normalt i Malvik

En ny undersøkelse som ble lagt fra torsdag, viser store forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer. På det meste utgjør forskjellene over ett skoleår med læring.– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkt hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer, når man tar hensyn til elevenes familiebakgrunn. Foreldrenes utdanning har for eksempel stor betydning for hvor godt elever gjør det på skolen.

– Selv om en skole har lavt karaktersnitt, trenger ikke det bety at skolen bidrar lite til hvor mye elevene lærer.  Rapporten fra SSB bidrar til å nyansere forskjellene i skole-Norge, og tar hensyn til at elever har ulik bakgrunn når de begynner på skolen, sier kunnskapsministeren.

Malvik er som gjennomsnittet

Det som måles i rapporten er skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn og karakterer på eksamen for 10. trinn, kontrollert for elevenes familiebakgrunn. Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks, og landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.

Tallene fra undersøkelsen viser at Malvik-skolene på ungdomstrinnet ligger over landsgjennomsnittet med 3,8 poeng, noe som er en økning fra de to foregående undersøkelsene der Malvik scora 3,4 poeng i 2013 og 3,5 i 2011.

På mellomtrinnet er tallene for Malvik 3,4 som også er en oppgang i forhold til de to foregående undersøkelsene. Småtrinnet scorer også 3,4 poeng og er med det på landsgjennomsnittet.

Variasjoner over hele landet

Over halvparten av skolene og kommunene ligger på landssnittet. Rundt 20 prosent av skolene ligger over, mens 20-25 prosent av skolene ligger under snittet. Forskjellen mellom de beste og svakeste skolene har økt noe fra 2010 til 2015, når det gjelder hvor mye de bidrar til læring for de yngste elevene.

– Det er grunn til å bekymre seg over at forskjellene mellom skoler og kommuner har økt, når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer fra 1. til 4. klasse, sier kunnskapsministeren.

De skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste.

For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og svakeste skolene to skoleår. Fordi forskerne ikke har tidligere skoleresultater å sammenligne med på 1. – 4. trinn, bør disse resultatene imidlertid tolkes noe mer forsiktig enn resultatene på 5. – 7. trinn og ungdomstrinnet.

– Skoleledere og lokalpolitikere bør bruke resultatene til å utvikle sine skoler. For eksempel kan det være grunnlag for en mer målrettet innsats mot skoler og kommuner med svake resultater, understreker Røe Isaksen.

Du kan lese hele rapporten her.