Jazz pub i Hommelvik

277
Damene på Cafe Rampa, Hannecke Glasø og Kristin Winsjansen.

Fredag 8. april, blir det jazz pub på Cafe Rampa.

Her vil du få høre fløyelsstemmen til Harald Relling Nielsens og  nydelig trompetspill av Sturla Hauge Nilsens. Med seg i bandet har dem Martin Högberg på gitar, Bjørn Marius Hegge på bass og Vetle Larsen på trommer. Alle disse fem går på jazzlinja i Trondheim.

Gjestesolist

Sigbjørn Sæbø
Sigbjørn Sæbø

Som gjesteartist stiller Sigbjørn Sæbø. Sigbjørn Sæbø er sikkert er kjent for mange i både i og utenfor kommunegrensene våre.  Sæbø er fra stedet som kalles Bakken, som ligger mellom Hommelvik og Mostadmark. Sæbø blir av andre musikere beskrevet som veldig talentfull og en god støttespiller for blant annet Hommelvik Juniorkorps.

 

 

 

En bauta i Amerikansk jazz
Chet Baker var en bauta i Amerikansk jazz. Med sin nydelige stemme kunne han trollbinde et hvert publikum, og han spilte like fantastisk på trompet. «I Remember Chet» tar for seg en rekke perler fra Chet Bakers kariere, med stor iver og nøysomhet. Bandet legger stor vekt på å beholde essensen av Chet Baker, men ingenting blir gjort helt likt som de gamle innspillingene.

Pubkveld
Cafe Rampa melder at det vil bli åpent kjøkken fram til klokken 21.00 med egen «Jazz-meny».

Det er ikke forhåndssalg av billetter til denne konserten, men det det er forventet at mange har møtt opp når gjengen går på scenen sånn ca klokken 21:00.

 

Chet Baker, egentlig Chesney Henry Baker Jr. (født 23. desember 1929 i Yale (Payne County), Oklahoma, av norsk avstamning, død 13. mai 1988 i Amsterdam) var jazzmusiker (trompetist, flygelhornspiller, sanger og komponist).
Chet Baker ble direkte påvirket av Miles Davis. Sjelden har en musiker uttrykt følelsen av ensomhet og sorg så sterkt med en trompet. Han er en representant for stilen Cool jazz.
Chet Baker vokste opp i en musikerfamilie i Oklahoma, bestemoren var den norske Randi Toseth fra Rennebu. Da han var ti år fikk han en trombone av faren, som selv var gitarist, og som beundret Jack Teagarden. Chet var fascinert av Harry James og byttet derfor trombonen med en trompet. Først spilte han i et skoleorkester, senere på offentlige dansetilstelninger.
I 1946 melder han seg til militæret og flyr med det 298. Army Band til Berlin. I 1948 mønstrer han av, studerer harmonilære og spiller i klubber om kveldene. I 1950 går han til militæret igjen pga. en skuffelse i kjærlighetslivet. Året etter blir han utplassert til Arizona som straff, men finner tilbake til det sivile liv av «psykiatriske grunner».
I 1951 blir han av Charlie Parker utvalgt til å være med på en turné på vestkysten. I 1952 slutter han seg til Gerry Mulligans kvartett, samarbeidet varer mindre enn ett år, da Mulligan våren 1953 blir arrestert pga.narkotika. Han danner nå en kvartett med Russ Freeman, i mange opptak med denne gruppen kan man høre Chet som sanger. 1954 blir han av magasinet Down Beat utvalgt til årets musiker på trompet, foran Miles Davis. Høsten 1955 opptrer han stadig oftere i Europa med en egen kvartett eller kvintett.
I 1956 er han tilbake i USA igjen og blir stadig mer avhengig av narkotika, et problem som han aldri mer vil bli kvitt. De neste årene pendler Chet Baker mellom de beste jazzlokalene og psykiatriske sykehus. Musikalsk sett er disse hans beste år, han tar opp et dusin plater hos World Pacific.
I 1959 blir Baker arrestert i Harlem pga. narkotika og kommer i fengselet Rikers Island. Bill Grauer fra platefirmaet Riverside betaler kausjonen. Chat drar til Europa. I Paris blir trompeten hans stjålet, og han oppdager flygelhornet. 1964 blir han arrestert i Tyskland pga. narkotika og blir utvist.
Frem til 1968 prøver han å overleve i Los Angeles, hvor han prøver å komme bort fra heroinen ved hjelp av metadon. 1971 blir han i San Francisco jult opp av narkotikalangere, og får brukket underkjeven. Historien blir ofte overdrevet med at han mistet fortennene, men i virkeligheten fikk han bare en real omgang juling hvor en av fortennene hans knakk av. I tre år arbeider Baker 16 timer pr dag på en bensinstasjon. Litt etter litt lærer han å spille flygelhorn igjen. Dizzy Gillespie hjelper ham tilbake til jazzscenen igjen.
For å komme bort fra heroinen drar han til Europa hvor han fører et uregelmessig liv med raskt skiftende musikkpartnere og svært mange plateopptak.
Han opptrer for siste gang i Norge på Musikkflekken i Sandvika den 30. januar, med norske Terje Venaas på bass, etter at Bakers faste bassist var blitt akutt syk, og aller sist den 10. mai 1988 i Jazzcafé Dizzy i Rotterdam. Siste studioinnspilling blir med Jan Erik Vold, produsert av Jon Larsen i Paris, i februar 1988. Den 13. mai falt Chet Baker ut av vinduet i Hotel Prins Hendrik i Amsterdam og døde momentant. Det ble funnet rester av heroin og kokain i blodet hans. Det ble også funnet mindre doser av disse stoffene i leiligheten han disponerte.

Kilde: Wikipedia